New Zealands høyesterettsjustitiarius
New Zealands høyesterettsjustitiarius (engelsk: the Chief Justice of New Zealand; maori: Te Kaiwhakawā Tumuaki o Aotearoa) er leder for New Zealands øverste domstol. Inntil 2004 var «the High Court of New Zealand» landets øverste domstol, hvor høyesterettsjustitiarius inntil da var leder. I 2004 ble «the Supreme Court of New Zealand» opprettet, og tittelen høyesterettsjustitiarius har i ettertid vært forbeholdt dommeren som leder the Supreme Court.
Embetet som høyesterettsjustitiarius ble opprettet i 1908 da loven som kalles Judicature Act 1908 («lov om rettsvesenet av 1908») ble vedtatt.[trenger referanse] Høyesterettsjustitiarius blir utnevnt av generalguvernøren etter råd fra New Zealands statsminister.[1]
Høyesterettsjustitiarius er stedsfortreder for New Zealands generalguvernør i de tilfeller det ikke er utnevnt noen generalguvernør eller den sittende generalguvernøren ikke kan utføre sine oppgaver. Når høyesterettsjustitiarius ivaretar generalguvernørens embetsoppgaver benevnes høyesterettsjustitiarius som «Administrator of the Government».
Høyesterettsjustitiariuser[rediger | rediger kilde]
- William Martin (1841–1857)
- George Arney (1858–1875)
- James Prendergast (1875–1899)
- Robert Stout (1899–1926)
- Charles Skerrett (1926–1929)
- Michael Myers (1929–1946)
- Humphrey O'Leary (1946–1953)
- Harold Barrowclough (17. november 1953–1966)
- Richard Wild (18. januar 1966–januar 1978)
- Ronald Davison (3. februar 1978–4. februar 1989)
- Thomas Eichelbaum (6. februar 1989–16. mai 1999)
- Sian Elias (fra 17. mai 1999)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «APPOINTING JUDGES: A JUDICIAL APPOINTMENTS COMMISSION FOR NEW ZEALAND?». Ministry of Justice. september 2002. Arkivert fra originalen 16. oktober 2008. Besøkt 12. juni 2008.