Harold Barrowclough

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Harold Barrowclough (født 23. juni 1894 i Masterton, New Zealand, død 4. mars 1972) var en militær leder, advokat og høyesterettsjustitiarius for New Zealand.

Som kompanisjef ble han tildelt medaljen Military Cross for hans tjenester under slaget ved Somme i Nord-Frankrike under den første verdenskrig. Han ble skadet i 1917. Da han var tilbake i Frankrike etter endt rehabilitering ble han forfremmet til graden oberstløytnant og han ble gjort til sjef for den fjerde bataljonen av New Zealand Rifle Brigade i 1918. Han ble tildelt flere medaljer for hans mot og tapperhet under første verdenskrig, blant hans medaljer finnes også den franske medaljen Croix de Guerre.

Han ble utdannet ved Palmerston North Boys 'High School og senere studerte han ved University of Otago. Han vervet seg til New Zealand Expeditionary Force som en menig soldat i 1915, men han fikk snart flere oppdrag som offiser. Han ble tildelt flere utenlandsopphold i oktober 1915, da var han en del av New Zealand Rifle Brigade. Etter at den første verdenskrig var ferdig arbeidet Barrowclough i en kortere periode som advokat under flere rettssaker, og etter en kort periode med inaktiv militær tjeneste sluttet han seg i 1921 til det militæret igjen, og senere kommanderte han den første bataljon i Otago Regiment. Fra og med 1930 ledet han den tredje New Zealand Infantry Brigade, men han trakk seg fra denne posisjonen i 1931.

Han kom tilbake til hæren i 1939 og ledet New Zealand Division's sjette brigade og ble blant annet sendt til Hellas og senere var han utstasjonert i Nord-Afrika. Barrowclough returnerte til New Zealand tidlig i 1942 for å lede den tredje divisjon som senere ble en del de allierte styrkene under Stillehavskrigen. Under hans kommando spilte denne divisjonen en viktig rolle under den allierte landsgangen på Salomonøyene, og divisjonen var en del av flere amfibiske landganger i Stillehavet etter det.

Hans militære utmerkelser fra den andre verdenskrig inkluderer medaljen Legion of Merit som ble tildelt ham fra USA, The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George, Order of the Bath, Distinguished Service Order og den britiske Military Cross. Han var høyesterettsjustitiarius av New Zealand fra 1953 til 1966. Han giftet seg med Mary Duthie i 1921, og de hadde tre barn sammen.