Nabateisk

Nabateisk vigselsinnskrift (1. århuldre e.Kr., i Louvre.

Nabateisk er et utdødd semittisk språk som også var skriftspråket i det nabateiske rike.

Herkomst

Med Perserrikets undergang gikk det også tilbake med arameisk som handelsspråk i det nære Orienten. Samtidig fikk gresk stadig større utbredelse. Den tidligere enhetlige skridtkultur ble brutt opp i lokale skoler, og de gamle dialekter fikk en ny betydning nå også som egne skriftspråk.

Den nabateiske dialekt var en av disse lokale utviklinger. Ettersom befolkningen i nabateerriktet for det meste må ha talt en nordarabisk dialekt, formodes nabateisk å ha vært først og fremst et skriftspråk.

Språklig tilhørighet

Som utløper av riksarameisk står nabateisk de vestarameiske dialekter nærmest. Språket oppviser riktignok også tydelig innflytelser fra arabisk, noe som fremgåt blantr annet av hyppig forbytting av «l» og «n» i arabiske egennavn og i tallrike arabiske innlånte ord. Fra 300-tallet blir den arabiske innflytelse til slutt så sterk at det nabateiske må sies å gi tapt ved at det glir over i arabisk.

Litteratur

• Solomon A. Birnbaum: «The Negeb Script.» I: Vetus Testamentum. 6, 1956, ISSN 0042-4935, s. 337–371.
• Jean Cantineau: Le Nabatéen. 2 bind. Leroux, Paris 1930–1932 (Réimpression. Zeller, Osnabrück 1978, ISBN 3-535-01561-8)
• Julius Euting] Nabatäische Inschriften aus Arabien. Reimer, Berlin 1885.
• Ursula Hackl, Hanna Jenni, Christoph Schneider: Quellen zur Geschichte der Nabatäer. Textsammlung mit Übersetzung und Kommentar. Universitäts-Verlag u. a., Fribourg u. a. 2003, ISBN 3-7278-1410-1 (Novum testamentum et orbis antiquus. Studien zur Umwelt des Neuen Testaments 51).
• Avraham Negev: Personal Names in the Nabatean Realm. Institute of Archaeology, the Hebrew University of Jerusalem, Jerusalem 1991 (Qedem 32, ISSN 0333-5844).
• M. O'Connor: «The Arabic Loanwords in Nabatean Aramaic.» i: Journal of Near Eastern Studies. 45, 3, 1986, ISSN 0022-2968, s. 213–229.