Moritz Kahan
| Moritz Kahan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. feb. 1916[1] Oslo[1] | ||
| Død | 1. des. 1994 (78 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Moritz Kahan også kjent som Morrits Kahan (født 4. februar 1916 i Oslo,[2][3] død 1. desember 1994[4]) var en norsk sjåfør. Han var blant de omkring 30 jøder som overlevde deportasjonen fra Norge til konsentrasjonsleirer.[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var Kalman og Judith Kahan.
Kahan hadde meldt seg som frivillig til finsk side i Vinterkrigen i 1939[6] (5. januar til 10. april 1940 ifølge spørreskjema for jøder[2]) og var involvert i motstandsarbeid i Norge. Han ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti 23. oktober og forhørt på «nr. 19» (der ble han utsatt for tortur).
Auschwitz[rediger | rediger kilde]
Kahan satt i Berg fangeleir til han ble sendt med D/S «Donau» 26. november 1942 med destinasjon Auschwitz. Ved ankomst Auschwitz ble kvinner, barn og menn over ca. 50 år skilt ut og «sendt avgårde». det vil si drept i gasskammer Etter et par år ble han overført til underleiren Fürstengrube.[7]
Da de sovjetisk styrkene nærmet seg i 1945 ble han sammen med andre gjenlevende drevet vestover. Fra konsentrasjonsleiren Mittelbau-Dora (i Harz) ble de sendte videre med tog med ukjent mål. Etter seks dager om bord i toget kom de til byen Miste.[a] Isidor Rubinstein, Kahan og tre andre var da de eneste levende av en full jernbanevogn med 135 menn. Rubinstein ba om vann og ble da skutt og drept av en irritert SS-vakt. Like etter ble toget truffet av bomber, Kahan unnslapp i kaoset og kom etter noen dager i kontakt med amerikanske styrker hvor han ble innrullert og tjenestegjorde resten av krigen.
Befrielse[rediger | rediger kilde]
Ifølge Mendelsohn stanset toget fordi lokomotivet ble truffet av allierte bomber. Kahan var ifølge Mendelsohn på flukt i ni dager i kampsonen før han traff de amerikanske soldatene.[8]) Etter krigen avga han forklaring forhørsretten og nevnte der at lokomotivet ble truffet av amerikanske bomber og toget ble stående 200 meter fra stasjonen.[9]
Kahan sørget for å begrave Rubinstein og Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og flyttet til Norge. Av norske jøder som ikke overlevde deportasjonen, var Rubinsteins grav den eneste som ble funnet.[5][10] Rubinsteins dødsdato er oppgitt til 27. mars 1945.[11] Kahan var en periode slavearbeider i Fürstengrube ved Auschwitz. Herman Sachnowitz var en periode sammen med Kahan i Auschwitz og senere i Dora der V-1 og V-2 raketter ble fremstilt. Kahan er omtalt i Sachnowitz' bok Det angår også deg.[12]
Etter krigen skiftet han navn til Kongstad[13] og ble brannmester i Kongsberg.[14]
Noter[rediger | rediger kilde]
- a^ Kildene oppgir at toget med Kahan og Rubinstein kom frem til byen Miste, men uten å angi nærmere hvor Miste ligger. Det ligger en landsby «Miste» helt øst i Nederland, mellom Münster og Arnhem. De allierte krysset Rinen litt lenger sør (ved Rees og Wesel) 23-24. mars, i Operasjon Plunder. Kahan og Rubinsteins tog ble truffet av allierte bomber omkring 27. mars (Rubinsteins dødsdato) og Kahan kunne slutte seg til amerikanske soldater. Mendelsohn skriver at det dreier seg om byen Mieste nord i dagens Sachsen-Anhalt.[8] Bruland mener det dreier seg om landsbuen «Meiste» i Nordrhein-Westfalen.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 109213, besøkt 2. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Spørreskjema for jøder i Norge». Arkivverket. udatert. Besøkt 28. januar 2016.
- ^ Ottosen mfl. (1995). Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. Universitetsforlaget. ISBN 8200223728.
- ^ «Morrits Kongstad - Dødsfall i Norge». Digitalarkivet. Arkivverket - Asker/Bærum herredsrett. Besøkt 28. januar 2016.
- ^ a b Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.
- ^ «Asker og Bærums Budstikke». 1. mars 1940. s. 1.
- ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
- ^ a b Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.181). Universitetsforlaget, 1987.
- ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.53.
- ^ Guldseth, Torbjørn: Norges krigsgravtjeneste Tidsskrift for tannlegeforeningen, 118:540-541.
- ^ Gravferdsetaten oppgir: "Isidor Rubinstein 28.03.1909 - 27.03.1945, Gravlagt: 15.03.1950, Helsfyr"
- ^ Sachnowitz, Herman: Det angår også deg. 1978.
- ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
- ^ «Kongsbergfolk fornuftige med bruk av ild». Kongsberg Dagblad. 27. oktober 1959. s. 2.
- ^ Bruland 2012 s. 134
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bruland, Bjarte (2012). Øyenvitner. Lysaker: Dinamo. ISBN 9788280712646.