Moder, jeg er trett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Moder, jeg er trett» (opprinnelig «Det døende barn») er en vise skrevet av den kjente danske dikteren Hans Christian Andersen (1805–1875), som skrev visa da han bare var 13 år gammel. At en ung gutt kan skrive så sterkt, må nok tilskrives H. C. Andersens sterke, men meget følsomme natur. Opprinnelig het visa «Det døende barn», men er i Norge bedre kjent som «Moder, jeg er trett». H. C. Andersen vokste opp i meget fattige kår, men ble en av Danmarks største diktere. Han er æresborger av byen Odense, og hans navn er i dag kjent over hele verden. Visa er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 2 med Helge Borglund

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Moder, jeg er trett nu vil jeg sove, la meg ved ditt hjerte slumre inn
    gråt dog ei det må du først meg love, thi din tåre brenner på mitt kinn.
  2. Her er koldt og ute stormen truer, men i drømme der er alt så smukt.
    Og de søte englebarn jeg skuer, når jeg har det trette øye lukt.
  3. Moder, ser du engelen ved min side, hører du den deilige musikk,
    se han har to vinger smukke hvite, dem han sikkert av Vårherre fikk.
  4. Grønt og gult og rødt for øyet svever, der er blomster englene utstrør,
    får jeg også vinger mens jeg lever, eller mor, får jeg dem når jeg dør.
  5. Hvorfor trykker så du mine hender, hvorfor legger du din kinn til min?
    Den er våt, og dog som ild den brenner, moder jeg vil alltid være din.
  6. Men så må du ikke lenger sukke, gråter du så gråter jeg med deg.
    Og jeg er så trett, må øyet lukke, moder se, nå kysser engelen meg.