Mobil Oil Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mobil Oil A/S Norge var et norsk oljeselskap. Selskapet ble etablert i 1960 etter fusjonen mellom Norsk Vacuum Oil Company og Sporveienes Bensindepot, Norsk Oljeraffineri. Mobil Oil Norge solgte petroleumsprodukter i Norge til 1992. Da kjøpte Norsk Hydro virksomheten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mobil startet sin virksomhet som Norsk Vacuum Oil Company i 1918. I 1951 fusjonerte selskapet med det norske oljeselskapet NOR. På slutten av 1950-tallet overtok amerikanske eierinteresser i Nor og Vacuum A/S. I 1960 var det ingen norske aksjonærer igjen og selskapet skiftet navn til Mobil Oil A/S Norge, forkortet til Mobil.

Mobil på 1960- og 1970-tallet[rediger | rediger kilde]

For Mobil var 1960-tallet preget av en sterk utbyggingsfase. I en fem års periode fra 1960 ble det investert over 90 millioner kroner i modernisering av selskapets infrastruktur. Mobil investerte i nye distribusjonsanlegg, nytt transportmateriell, utstyr til industrien og fiskerinæringen. I tillegg bygget selskapet ut nettet av bensinstasjoner. På slutten av tiåret hadde selskapet over 300 bensinstasjoner i Norge. I 1966 feiret Mobil sitt 70-årsjubileum som landets fjerde største oljeselskap. Det var ansatt 316 personer i selskapet, men over 1000 mennesker var involvert, enten direkte eller indirekte, i den daglige driften.

Det amerikanske selskapet Mobil hadde helt fra oppstarten hatt suksess med sine smøreoljer. På det norske markedet hadde disse smøreoljene en unik posisjon. Over 40 prosent av alle nye norske skip brukte smøreoljer fra Mobil i 1955. Utvikling av nye smøreoljer både for skip og motorkjøretøyer var en viktig del av selskapet. For marine smøreoljer og Mobil i Norge var 1958 et viktig år. Dette året ble Mobilgardoljene lansert. Inntil 1958 hadde det ikke vært mulig å brenne tungolje i dieselmotorer på skip, men Mobilgard løste dette problemet. Å kunne benytte tungolje til drivstoff var noe av det største som hadde skjedd siden utviklingen av dieselmotoren. For Mobil ble den nye smøreoljen en stor salgssuksess. Etter to års markedsføring var den nye oljen i bruk i over 200 norske skip, på verdensbasis var antallet 1500 skip.

Mobils forretninger gikk dårlig på slutten av 1970-årene. I 1979 hadde selskapet et underskudd på 59 millioner kroner. Dette var delvis en konsekvens av den norske prispolitikken på 1970-tallet. De dårlige resultatene presset frem en effektivisering av driften. I 1970 åpnet selskapet Norges første selvbetjente bensinstasjon. Innføringen av selvbetjening førte til at Mobils bensinsalg økte med 15 prosent i 1971. Mobil var også det første oljeselskapet i landet som tok i bruk et integrert datasystem med telefonisk overførsel. Effektiviseringen av driften gjorde at Mobil på 1980-tallet oppnådde rekordstore overskudd.

Johan C. Kongsli[rediger | rediger kilde]

Direktør Johan C. Kongsli hadde mye av æren for å lede Mobil gjennom det vanskelige 1970-tallet. Kongsli ble ansatt som administrerende direktør etter fusjonen mellom Norsk Vacuum Oil Co. og Nor i 1949. Han hadde startet som selger i Norsk Vacuum Oil Company etter andre verdenskrig og arbeidet deretter som direktør for Mobil i 30 år. Han ledet selskapet fra å være et lite selskap med syv millioner kroner i omsetning, til å bli et av landets fem største oljeselskap, med en omsetning på 800 millioner kroner. Johan C. Kongsli hadde i denne perioden også en rekke andre verv i norsk næringsliv.

Mobil på 1980- og 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Testing og utvikling av nye produkter var en viktig del av Mobils virksomhet over hele verden. Selskapet sponset motorsport, langdistanseflygninger og vitenskapelige ekspedisjoner til værharde strøk. Alt dette ble gjort for å få prøvd ut Mobils produkter under ekstreme påkjenninger. I 1903 smurte Mobil brødrene Wrihgts første flygning. På 1920-tallet brukte både Charles Lindberg og Amelia Earhart smøreoljer fra Mobil. I 1982 var det Mobil som leverte syntetiske smøreoljer til romfergen ”Columbia”. Også i Norge leverte Mobil (eller daværende Norsk Vacuum Oil) smøreoljer til flypionerer.

Utviklingen av bedre produkter var spesielt viktig i den harde konkurransen på verdensmarkedet. I Norge var Mobils marine smøreoljer svært populære. Selskapet hadde derimot ikke vært like heldige med utvikling og markedsføringen av motoroljer. Mobils forskere hadde lenge jobbet med en helsyntetisk motorolje.  Tradisjonell motorolje bød spesielt på problemer for turbomotorer. I 1973 lanserte Mobil verdens første helsyntetiske motorolje. De norske motorsportmiljøene likte den nye oljen spesielt godt, men for vanlige bilister ble den derimot for kostbar.

Den 29. oktober 1980 snudde deriomt denne trenden. På denne datoen lanserte Mobil sin nye versjon av motoroljen ”Mobil 1” i en landsomfattende kampanje. Med slagordet: ”Oljen du kan kjøre ett år – eller 40 000 km”  satte Mobil en ny standard for motoroljer. Markedsføringen av den nye versjonen av ”Mobil 1” skapte debatt i norske aviser. Norske eksperter stilte seg sterkt tvilende til Mobils påstander, men tester av den nye oljen ga Mobil rett. Nye kunder strømmet til bensinstasjonene og skiftet motorolje i et tempo Mobil ikke hadde forutsett. I perioder hadde selskapet store problemer med å levere nok ”Mobil 1”.

Salget fra bensinstasjonene var labert gjennom hele 1970-tallet for alle de store oljeselskapene i Norge. Dette resulterte i en betydelig redusering av antallet bensinstasjoner landet over. I 1981 var antallet Mobilstasjoner 237. På starten av 1980-tallet vedtok også Mobil en femårsplan for modernisering av selskapets gjenværende bensinstasjoner. Dette innebar en årlig investering på omkring 20 millioner kroner. Moderniseringstiltakene hadde god effekt på driften. I 1984 satte Mobil rekord med et driftsoverskudd på rundt 55 millioner kroner. Dette var da det nest høyeste i selskapets historie. Mye av det gode resultatet kom på grunn av at Mobil opparbeidet seg en større markedsandel innen bensinsalget.

Ved inngangen til 1990-tallet var det 146 ansatte i Mobil Oil Norge. I tillegg til disse var rundt 1500 stykker knyttet til virksomheten ved selskapets 240 bensinstasjoner. Selskapet hadde også rundt 130 tankanlegg langs kysten fra Fredrikstad til Vardø. På det norske markedet var det smøreoljer som var Mobils viktigste produkt med en markedsandel på rundt 12 prosent. Selskapet hadde også en norsk markedsandel på rundt 9 prosent både for bensin og drivstoff til kystflåten. I 1992 solgte Mobil alle sine bensinstasjoner i Norge til Norsk Hydro. I 1999 fusjonerte de to internasjonale oljegigantene Exxon Corporation og Mobil Corporation. Essos og Mobils norske organisasjoner ble dermed slått sammen og det nye selskapet, ExxonMobil Norge, fikk hovedkontor i Sandnes.

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Mobil Oil Norge har etterlatt seg et lite arkiv på en hyllemeter. Det består av fotografier, reklamemateriell og trykksaker.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]