Mikojan-Gurevitsj MiG-9

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Mig-9 «Fargo».

Mikojan-Gurevitsj MiG-9 (NATO-kallenavn Fargo) (Russisk: Микоян и Гуревич МиГ-9) var et førstegenerasjons sovjetisk turbojetdrevet jagerfly / jagerbomber som ble utviklet i årene rett etter den andre verdenskrig.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

MiG-9 ble utviklet av Mikojan-Gurevitsj fra I-300-prototypen som fløy første gang 24. april 1946. Den hadde to RD-20 turbojet-motorer som var en videreutvikling av den tyske BMW 003 motoren fra andre verdenskrig. Motorene var montert side om side bak cockpiten. Opprinnelig var flyet bevæpnet med en 37 mm Nudelmann NL-37 kanon, men produksjonsvarianten var vanligvis bevæpnet med en 37 mm kanon og to 23 mm NS-23 kanoner.

Under tidlig testing kom I-300 opp i en hastighet av 910 km/h og etter flere forbedringer ble det vinteren 194647 satt i tjeneste hos det sovjetiske luftforsvaret som MiG-9. Flyet hadde mange ytelses- og kontrollrelaterte problemer, men ble satt i operativ drift primært av politiske hensyn.

MiG-9 ble primært benyttet som et angrepsfly og totalt ble det bygget 550 fly i flere varianter fram til produksjonen opphørte i 1948.

MiG-9 fikk kodenavnet «Fargo» av NATO og av sovjeterne betegnelsen I-301. En tidligere MiG-jager som var en videreutvikling av MiG-3, ble også kalt MiG-9, men dette flyet ble aldri serieprodusert.