Maxthon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Maxthon
Maxthon
Maxthon's logo
Utvikler Maxthon International Limited
Nyeste versjon 3.3.2.2000 (29. desember 2011)
Operativsystem Windows
Type Nettleser
Lisens Proprietary EULA
Nettside www.maxthon.com

Maxthon (uttales [ˈmækstən]) tidligere kjent som MyIE2 er Kina-basert freeware nettleser laget for Windows. Maxthon er den nest mest populære nettleseren i Kina og har nå blitt lastet ned over 500 millioner ganger verden over. Maxthon 2 bruker layout motoren Trident, lik Microsofts Internet Explorer. Maxthon 3, som nettopp er utgitt, støtter både Trident og WebKit, mens Maxthon Classic forsetter å støtte Trident og Gecko.

Historie[rediger | rediger kilde]

Maxthon startet som MyIE, som ble laget av Changyou, en kinesisk programmerer som ville forbedre Internet Explorer. Changyou forlot prosjektet i 2000, men han publiserte koden rutinemessig på BBS. Etter det fortsatte Jeff Chen utviklingen, og ga ut en ny versjon, MyIE2. MyIE2 vokste raskt, og brukere verden over hjalp til i områder som plug-ins (tilleggsprogram), skins (utseende, tema) og debugging (feilretting).

Jeff Chen innså i 2003 at det meste av programmet var laget av kode han hadde skrevet, derfor valgte han å forandre navnet til Maxthon. I 2005 fikk Maxthon sin første av mange utmerkelser og premier. Maxthon 2.0 ble lansert i 2007.

I dag jobber ca. 30 mennesker på i Maxthon Beijing, der de fleste er ingeniører. Mesteparten av et prosjekt som dette blir gjort av frivillige. Chen selv sier at Maxthon har 10 millioner brukere i Kina og 2 millioner i resten av verden.

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Faner
  • Lagrer åpne faner i tilfelle program eller system kras
  • Angre for å åpne faner lukket ved uhell
  • AD Hunter (reklamejeger) – et reklame blokkering verktøy som blokkerer pop-ups, banner og annen reklame
  • Flash, Java applet og ActiveX blokkering
  • Mulighet for å forandre utseende, faner, menyer med mer
  • Programbare musebevegelser
  • Ekstern verktøylinje – verktøylinje som tillater deg å åpne tredje-parts programmer
  • RSS leser
  • Støtter mange programvareutvidelser for Internet Explorer og egne tillegg for Maxthon
  • En søkelinje med 8 forskjellige søkemotorer
  • Automatiske oppdateringer
  • Grupper – mulighet for å lagre(legge til som favoritter) og åpne flere sider samtidig
  • URL alias – åpne URLer kun ved å skrive inn et or i adresselinjen
  • Forbedret sikkerhet – selv om et sikkerhetshull ikke har blitt fikset i layout motoren forhindrer Maxthon de fleste kjente sikkerhetsfeilene

Versjon 1.x[rediger | rediger kilde]

Den originale Maxthon 1-serien blir fortsatt vedlikeholdt og er tilgjengelig for nedlasting fra den offisielle Maxthon-siden under navnet Maxthon Classic.[1] Siste versjon av Maxthon 1 er 1.6.7.35 (2010.03.03)

En kort beskrivelse fra nettsiden av funksjonene i Maxthon Classic i forhold til Maxthon 2:

  • "Bruker mindre systemresurser, mer stabil, bedre kompatibilitet, musebevegelser, super dra&slipp, angre liste..."

Versjon 2.x[rediger | rediger kilde]

Nye funksjoner i Maxthon 2 er blant annet:

  • Nytt utseende
  • Nye ikoner
  • Maxthon sikkerhets oppdateringer
  • Innhold kontroll
  • Maxthon Smart Accelerator
  • Magic Fill (automatisk utfylling av passord og skjemaer)
  • Automatisk synkronisering av favoritter på nett
  • Anti-fryss
  • Støtte for multitouch og andre Windows 7 funksjoner

Versjon 3.x[rediger | rediger kilde]

Nye funksjoner i Maxthon 3 er blant annet:

  • Nytt utseende
  • Nye ikoner
  • To layout motorer, WebKit og Trident
  • Forbedret AD Hunter
  • Multi søk

Frihet på nett[rediger | rediger kilde]

Maxthon er med på å gi brukere i Kina mer frihet, ved å bryte sensursperrene som Kinas myndigheter har satt opp. Dette er ikke noe som utviklerene vil reklamere med, men noe de som har en teknisk forståelse kan bruke Maxthon til, ettersom den har en innebygd funksjon som kan kanalisere trafikken gjennom proxyservere. Det er dette som gjør at man kan omgå sensuren og åpne sidene som myndighetene har sperret.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Innholdet til denne artikkelen er hentet fra Maxthon hjemmeside, Maxthon 3.0, VG og den engelske artikkelen om Maxthon.