Maunder minimum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker

Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.

Navn[rediger | rediger kilde]

Fenomenet er oppkalt etter den engelske astronomen Edward Walter Maunder som i to artikler fra 1890 og 1894, idet han siterte tyske Gustav Spörer, bemerket det beskjedne antallet solflekker i perioden 1645–1715. Den amerikanske astronomen John A. Eddy (1931–2009) fikk i 1976 publisert en artikkel Science med tittelen «The Maunder Minimum»[1] der han bekreftet til da spekulative og stort sett ukjente astronomiske observasjoner som dokumenterte at solen var unormalt rolig i årene 1645–1715.[2]

Virkning på klimaet[rediger | rediger kilde]

Maunder minimum inntraff samtidig med de kaldeste årene under den lille istiden, en periode da det for Europa, Nord-Amerika og Kina er dokumentert mange svært kalde vintre, spesielt var vinteren 1708–1709 ekstremt kald.[3] Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment har bekreftet en årsakssammenheng mellom lav solflekkaktivitet og kalde vintre.[4] Lavere solflekkaktivitet gir lavere strålingsintensitet og dermed kjøles jorda litt ned.

C14-målinger av solflekkaktivitet de siste 1 100 årene.

Ved hjelp av klimamodeller er det simulert hvilken innflytelse et solflekkminimum av samme størrelse som Maunder minimum ville hatt på det framtidige klimaet. Dersom økte utslipp av drivhusgasser varmer jorda opp rundt fire grader innen slutten av 2000-tallet, vil en tilsvarende svekket strålingsintensitet bety at den globale oppvarmingen blir ca 0,3 grader lavere enn «normalt».[5]

Andre solflekkminima[rediger | rediger kilde]

Det var også sterkt redusert solflekkaktivitet i årene 1010–1050 (Oort minimum), 1280–1340 (Wolf minimum) og 1420–1530 (Spörer minimum).[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Strassmeier, Klaus G., Aktive Sterne. Laboratorien der solaren Astrophysik, Wien / New York 1997, s. 26, 169ff
  • Willie Wei-Hock Soon and Steven H. Yaskell: The Maunder Minimum and the Variable Sun-Earth Connection, World Scientific, 2003, ISBN 981-238-274-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eddy J.A. (juni 1976). «The Maunder Minimum». Science 192 (4245): 1189?1202. doi:10.1126/science.192.4245.1189. PDF-kopi
  2. ^ Nekrolog over John A. Eddy, nytimes.com 17. juni 2009
  3. ^ Niles' Weekly Register, Volume 15, Supplement, History of the Weather
  4. ^ Solar forcing of winter climate variability in the Northern Hemisphere. Nature Geosciences 9. oktober 2011, besøkt 2. februar 2013
  5. ^ Feulner G., Rahmstorf S., 2010: On the Effect of a New Grand Minimum of Solar Activity on the Future Climate on Earth, Geophysical Research Letters, 37 (mars 2010), L05707. doi:10.1029/2010GL042710
  6. ^ The Sun's Chilly Impact on Earth, NASA GISS 6. desember 2001, besøkt 2. februar 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]