Mariano Crociata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mariano Crociata
Født16. mars 1953Rediger på Wikidata (71 år)
Castelvetrano
BeskjeftigelseKatolsk prest (1979–), katolsk biskop (2007–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (2007–2008)
  • biskop (2013–)
  • styreleder (Commission of the Bishops' Conferences of the European Community, 2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetItalia
Våpenskjold
Mariano Crociatas våpenskjold

Bispedømmet Noto på Sicilia i Italia
Bispedømmet Latina-Terracina-Sezze-Priverno

Mariano Crociata (født 16. mars 1953 i Castelvetrano i provinsen TrapaniSicilia i Italia) er en italiensk katolsk prelat og biskop av Latina-Terracina-Sezze-Priverno. Han har vært generalsekretær for Den italienskr bispekonferanse, og i mars 2023 ble han valgt til president for Kommisjonen for bispekonferansene i Det europeiske fellesskap (COMECE).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mariano Crociata studerte ved den biskoppelige seminar i Mazara del Vallo. Ved det pavelige gregorianske universitet i Roma tok han doktorgraden i katolsk teologi med en avhandling om den italienske lærde humanist og biskop Agostino Steuco (1496/97-1548), med dissertasjonen Umanesimo e Teologia in Agostino Steuco.

Prest[rediger | rediger kilde]

Mariano Crociata ble ordinert til prest den 29. juni 1979. Fra 1985 til 1989 var han sogneprest i Marinella di Selinunte, fra 1989 til 2003 erkeprest i Chiesa Madre i Marsala. Fra 2003 var han generalvikar for bispedømmet Mazara del Vallo. Han underviste også i fundamentalteologi og religionsvitenskap i Mazara del Vallo og i Palermo og blir betraktet som en ekspert på islam. Siden 2003 var som generalvikar i Mazara del Vallo bispedømme for operasjonelle aspekter ved bispedømmeledelsen.

Biskop av Noto[rediger | rediger kilde]

Den 16. juli 2007 ble Mariano Crociata utnevnt av pave Benedikt XVI til biskop av Noto. Bispevielsen fant sted den 6. oktober 2007 i katedralen i Noto av erkebiskopen av Palermo, Paolo Romeo; medkonsekratorer var erkebiskop Nikola Eterović, generalsekretær for biskopssynoden, og Domenico Mogavero, biskop av Mazara del Vallo. I den sicilianske bispekonferanse var Mariano Crociata delegat for troslæren og katekesen. Den 25. september 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til generalsekretær for den italienske biskopskonferanse (CEI), hvorpå Mariano Crociata trakk seg som biskop av Noto.

Som generalsekretær for den italienske biskopskonferanse sa han at det i tilfeller med begrunnet mistenke om geistliges seksuelle overgrep at «Det vil ikke være noen hindringer for sivil rettergang. Tvert imot vil de bli sett positivt på,» og at «Den italienske kirke agerer strengt og med nødvendig oppmerksomhet for ofrene».

Kuriositet: Den 13. mars 2013 uttrykte han i en melding sendt til akkrediterte journalister sin «glede og takknemlighet» for valget av den italienske kardinal Angelo Scola som ny pave til tross for at kardinalprotodikon Jean-Louis Tauran da nettopp hadde kunngjort valget av den argentinske kardinal Jorge Mario Bergoglio.[1][2][3] Ifølge CEI-talsmannen Domenico Pompili var blemmen en «copy-paste-feil».[4] Den offisielle uttalelsen signert av Crociata hadde korrekt referert til den argentinske kardinal Jorge Mario Bergoglio, mens e-posten som ble sendt av en operatør ved et kontor i CEI til akkrediterte journalister og der klart ppresentere det som om det gjaldt kardinal Scola.

Biskop av Latina-Terracina-Sezze-Priverno[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham til biskop av Latina-Terracina-Sezze-Priverno den 19. november 2013. Innsettelsen i embedet fant sted den 15. desember samme år. I mars 2015 ble Crociata valgt til president for kommisjonen for katolsk utdanning i den italienske bispekonferanse.

Den 22. mars 2023 ble biskop Crociata valgt til president for Kommisjonen for bispekonferansene i Det europeiske fellesskap (COMECE), etterfølgende erkebiskopen av Luxembourg av kardinal Jean-Claude Hollerich.[5]

Publikasjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Umanesimo e teologia in Agostino Steuco, Città nuova, 1987
  • Teologia fondamentale: la Chiesa, Piemme, 1991
  • Il crocifisso e le religioni, Città nuova, 2002
  • Teologia delle religioni, Città nuova, 2006
  • Per un discernimento cristiano sull'Islam, Città nuova, 2006
  • La sapienza sulla bocca, la legge nel cuore, Il pozzo di Giacobbe, 2009
  • I cattolici, l'unità d'Italia e la questione meridionale, San Paolo, 2011
  • Pensare da credenti, San Paolo, 2013
  • Seminare futuro. La Chiesa di fronte alla sfida educativa, EDB, Bologna 2015
  • In ascolto della parola e del tempo. Esperienze di predicazione, Messaggero, Padova 2015

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]