Maria al-Qibtiyya
| Maria al-Qibtiyya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Østromerriket | ||
| Død | 16. feb. 637 Medina | ||
| Ektefelle | Muhammed (630–632) | ||
| Søsken | Sîrîn bint Sham'ûn | ||
| Barn | Ibrahim ibn Muhammad (sønn) | ||
| Nasjonalitet | Rashidun-kalifatet | ||
| Gravlagt | Al-Baqi' | ||
Maria bint Shamʿūn, mer kjent som Maria al-Qibtiyya (arabisk: مارية القبطية, Maria Qubtiyya eller kopteren Maria, død i 637 i Medina) var en av den muslimske profeten Muhammads slavekonkubiner.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Maria al-Qibtiyya var en koptisk kristen fra Egypt. Hennes far, jkalt Shamʿūn, kom fra den koptiske menighet i det ikke lenger lokaliserbare stedet Hafn (arabisk: حفن / Ḥafn) i regionen Ansina (أنصنا / Anṣinā) ved Nilens østre bredd i Øvre Egypt.[1]
Ifølge tradisjonen sendte Muhammad i 628 ut en proklamasjon om sin monoteisme til alle Midtøstens herskere og innbød dem å tilslutte seg Islam. Han sendte en deputasjon med det budskapet under Hatib ibn Abi Balta'ah til den kristne guvernør Al-Muqawqis, som turde være samme person som Kyros av Alexandria, som var det bysantinske rikes guvernør i Alexandria. Da deputasjonen kom tilbake fra Egypt medbragte den flere gaver fra Al-Muqawqis til Muhammad i Medina: deriblant et muldyr, et esel, en evnukk, og slavinnene Maria og hennes søster Sirin bint Shamun. Søstrene ble konvertert til islam av Hatib ibn Abi Balta'ah innen han overleverte dem til Muhammad.
Maria beskrives som vakker, og Muhammad beholdt henne, og han ga hennes søster til Hassan ibn Thabit. Muhammed befalte henne å tilsløre seg og huset henne hos en kvinnelig muslimsk konvertit, Umm Sulaym bint Milhan. Maria al-Qibtiyya fødte i 630 Muhammads sønn, Ibrahim ibn Muhammad. Likesom i tilfellet Rayhana bint Zayd er det blitt diskutert om Maria al-Qibtiyya var Muhammads slavekonkubin eller en av hans hustruer, ettersom noen senere biografier har kalt henne «hustru». Det at Muhammad frigav henne da hun fødte hans sønn bevisrr at hon var hans slave og altså en konkubine, for en fri hustru hadde ikke behov for å frigis.[1] Gjerningen for en muslimsk mann å frigi en slavinne som fødte hans barn ble så en sedvane kalt umm walad. Hennes sønn døde i 632, samme år som Muhammad døde. Maria overlevde Muhammad med fem år, og døde i Medina i 637.