MOOC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et massivt åpent nettkurs (på engelsk for massive open online course forkortet MOOC) er et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett hvor studieplasser ikke er begrenset av antall lærere, slik at antallet studenter kan kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, lese pensum, skrive oppgaver og løse flervalgsoppgavernett. At kurset er massivt vil si at antall kursdeltakere kan skalere til svært stort uten samtidig å være begrenset av tilgangen på lærekrefter. Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring.[1]

Massive åpne nettkurs skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene, i stedet for å bruke teknologi til å distribuere læremidler er ren enveiskommunikasjon fra kursholder til student. Flere massivt åpne nettkurs lar deltakerne rette, samskrive og gi karakterer til hverandres studentarbeid slik at studieplasser ikke begrenses av antall lærere.

Å tilby massive åpne nettkurs forutsetter gjerne at læremidler tilbys med fribrukslisens eller publiseres etter Open access-prinsipper og derfor ses disse i sammenheng. Men fremtidig forretningsmodell kan være for forfattere og forlag å skape etterspørsel for egne kommersielle læremidler ved å tilby gratis kurs som benytter egne læremidler.

Fordi studentarbeid foregår på en læringsplattform (LMS) på nett kan aktivitet logges og analyse av loggene kan benyttes til å tilby undervisning og oppgaver tilpasset studentens nivå («adaptibel læring»), eller kursholder kan få automatisk tilbakemeldinger på hva studentene finner særskilt vanskelig å mestre.

Fenomenet og begrepet massivt åpent nettkurs fikk sitt gjennombrudd i 2011 da Stanford-universitetet la ut tre kurs i informatikk som hver fikk 100 000 nettstudenter.[2] Siden kursene er gratis og ofte tatt på fritiden, har studenter færre insentiver til å fullføre og frafallet er ofte svært stort, og ofte over 90%. Det mistenkes at ikke alle 90% faller fra, men bare unnlater å ta avsluttende eksamen eller skaffer kursbevis.

Fremtidsutsikter[rediger | rediger kilde]

Det gjettes at MOOC vil ha en dramatisk effekt på høyere utdanning slik kino hadde på teater, eller slik nettbanker og kortbruk har hatt på tradisjonelle banker og kontanter. Høyere utdannelse blir mye, mye mer vanlig, mye mindre ressurskrevende, tilbyr mye høyere kvalitet, øker kunnskapsnivået og pedagogisk instrumentasjonsnivå, og at tradisjonelle universitet og høyskolers posisjon i samfunnet blir redusert kraftig, kanskje ned til akkrediteringsinstitusjoner.

Massive åpent nettkurs i Norge[rediger | rediger kilde]

Flere norske oversettelser er foreslått for fenomenet. Foreløpig er den engelske forkortelsen MOOC mest vanlig, men skykurs, frikurs, fleksikurs samt forkortelsene ÅNK (åpent nettkurs) og MAKK (massivt akkreditert kompetansegivende kurs) er foreslått.

NTNU var i 2013 det første norske universitet til å tilby basert på prinsippene for massivt åpent nettkurs.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norsk utredning om bruk av MOOC i norsk utdanning

NOU 2014:5 MOOC til Norge Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Større internasjonale tilbydere av slike kurs
Norsk tilbyder

mooc.no - et nettsted som tilbyr kurs på Canvas fra BIBSYS.