Måsøy prestegjeld
Måsøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hammerfest prosti. Det omfattet sogn i Måsøy kommune i Finnmark fylke, og hovedkirken var Havøysund kirke.
Måsøys kirkesogn er nå en del av Måsøy kirkelige fellesråd, og underlagt Hammerfest prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ingøy[rediger | rediger kilde]
I Reformatsen 1589 er det angitt at Jnghen [har] en kircke [och] en prest,[1] og kirken har trolig sin opprinnelse i senmiddelalderen.[2] Det omfattet i 1593 fiskeværene Ingø, Gaasnes og Tuefjord, og i 1630 ble Hjelmsøy (se under) annekssogn til Ingøy. i 1593 fiskeværene Ingø, Gaasnes og Tuefjord, og i 1668 også Stappen, Vandfjord, Hjemsø, Knarvig, Havøsund, Latø og Troldfjord, med i alt 37 nordmenn og 3 finner. I matrikkelen av 1694 heter det om Ingøy: Tilforn brave Borgere og mange Folk nu fast øde. Dette Steds Hovedkirke staar til Nedfalds [..].[3]
Hjelmsøy[rediger | rediger kilde]
I Reformatsen 1589 er det angitt at Hielmeszøe[4] [har] j kircke [och] en prest,[1] og kirken har trolig sin opprinnelse i senmiddelalderen.[2] Det omfattet i 1593 fiskeværene Hjelmsø, Knarvig, Latø og Stappen. Sistnevnte ble i 1601 overført til Tuenæs præstegjeld, og i 1630 ble Hjelmsøy annekssogn til Ingøy prestegjeld (se over). Ved kgl.res. av 10. mai 1746 ble Hjelmsøy sogn nedlagt og kirken ble revet i 1747.[3]
Måsøy[rediger | rediger kilde]
Ikke nevnt i Reformatsen 1589 og første gang er i 1668 da Maasø er oppført som et lidet annex under Kjelvik prestegjeld,[3] så kirken ble mest trolig oppført på 1600-tallet.[2] Ved kgl.res. av 20. mai 1746 skulde Ingø kirke flyttes til Maasø og prestegjeldet benevnes Maasø prestegjeld.[3] Måsøy ble derved hovedsogn for Ingøy, Hjelmsøy og Slotten kirker. Ved kgl.res. av 9. april 1813 ble Måsøy prestegjeld lagt som annekssogn under Hammerfest prestegjeld, men ble allerede ved kgl.res. av 4. desember 1856 og 15. august 1857 atter et eget sognekall.[5][6][7]
Maasøe prestegjeld dannet grunnlaget for Maasøe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Ved kgl.res. av 18. mars 1861 ble Kjelvik annekssogn utskilt fra Kistrand prestegjeld og lagt som annekssogn under Maasø prestegjeld. Ved kgl.res. av 16. juni 1911 ble Kjelvik eget sognekall.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Trædal, Vidar (2008). Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800. Universitetet i Tromsø, Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur og litteratur. s. 308,310.
- ^ a b c d Sollied, P.R. (1901). Prester, prestegjeld og kirker i Finmarken i det 17de århundrede. J. Chr. Gundersens bogtrykkeri. s. 16.
- ^ (no) «Hjelmsøy kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. xx#: Grøndahl. 1861. s. 182.
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1924). Norske Gaardnavne. xx#: Fabritius. s. 150.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Finnmark, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.