Luigi Barlassina
| Luigi Barlassina | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. apr. 1872[1] Torino[1] | ||
| Død | 27. sep. 1947[1] (75 år) Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1894–), katolsk biskop (1918–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1947) Kongedømmet Italia (1872–1946) | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Den hvite løves orden (1929) | ||
Luigi (Aloysius) Barlassina (født 30. april 1872 i Torino i Italia, død 27. september 1947) var den latinske patriark av Jerusalem.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Luigi Barlassina ble presteviet 22. desember 1894. Han tok doktorgrader i teologi og kirkerett. I 1911 ble han spiritual for Collegio de Propaganda Fide i Roma, og fra 1912 til 1918 vicario curato ved Lateranbasilikaen.
Hjelpebiskop i Jerusalem[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XV utnevnte ham i 1918 til titulærbiskop av Capharnaum og til hjelpebiskop i Jerusalem. Han ble bispeviet av kardinal Basilio Pompili den 8. september 1918 i Roma; medtkonsekratorer var Pietro Alfonso Jorio (Iorio), emeritert erkebiskop av Taranto, og Americo Bevilacqua, emeritert biskop av Alatri. I 1919 ble han apostolisk administrator for Jerusalem.
Patriark av Jerusalem[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1920 utnevnt av pave Pius XI til latinsk patriark av Jerusalem.
Luigi Barlassina grunnla i 1927 klosteret Deir Rafat og valfartsstedet til ære for Maria, Palestinas dronning.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Kardinal Luigi Barlassina (1872-1947) *1918[2]