Luftrestriktor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegning av en NASCAR-restriktor

En luftrestriktor eller restriktorplate er en plate som plasseres i motorens innsug for å begrense kreftene. Dette systemet brukes av og til på gatekjøretøyer (for eksempel motorsykler) av forsikringshensyn, men finnes hovedsakelig i motorsport for å begrense toppfart, og dermed sørge for økt sikkerhet, jevn konkurranse og lavere kostnader.

Motorsport[rediger | rediger kilde]

Noen få motorsporter, som Formel 1, begrenser kun sylindervolumet, mens andre bruker luftrestriktorer i tillegg (eller begrenset turbotrykk for turboladete motorer).

NASCAR[rediger | rediger kilde]

NASCARs Nextel Cup bruker restriktorplater på banene Daytona International Speedway og Talladega Superspeedway.

Platen begrenser motorens ytelser, og senker dermed både akselerasjon og toppfart på banene hvor slike plater benyttes. Disse begrensningene er innført for å øke sikkerheten til førere og tilskuere, men mange hevder dette heller bidrar til at bilene "klumper seg sammen" i ett felt på banen, og dermed øker risikoen for ulykker, samtidig som kollisjoner ofte involverer flere biler.

Bakgrunnen for restriktorplater[rediger | rediger kilde]

Det har blitt oppgitt tre grunner for bruken av restriktorplater i NASCAR.

Første gang det ble innført var i 1971, som et ledd i NASCARs planer om å redusere motorstørrelsen fra 427 kubikktommer (7,0 liter) til 358 kubikktommer (5,9 liter). For at team med mindre budsjetter skulle være konkurransedyktige mot de med større motorer innførte NASCAR et krav om restriktorplater på de større motorene, for å jevne ut ytelsesforskjellene. Dette utgikk i 1974, da NASCAR forbød de større motorene, og innførte dagens begrensning på 358 kubikktommer (5,9 liter).

Den andre bruken av restriktorplater kom etter Bobby Allisons ulykke i løpet Winston 500Talladega Superspeedway i 1987. Allisons bil fløy inn mot tribunene tidlig i løpet, og skadet tilskuere. Etter noen få løp hvor bilene hadde blitt kjørt med mindre forgassere innførte NASCAR igjen restriktorplater på de to raskeste banene, Daytona International Speedway og Talladega.

Den tredje bruken ble innført i 2000. Etter dødsulykkene til Adam Petty og Kenny Irwin Jr.New Hampshire International Speedway i mai og juli innførte NASCAR restriktorplater på bilene som et ledd i arbeidet med å løse gassproblemer etter de tette svingene på banen, noe som hadde utløst begge ulykkene. Dette ble kun opprettholdt i ett eneste løp, New Hampshire 300 i 2000, før bilene fikk en automatisk bryter som løste problemene hvis gassen hengte seg opp, noe som dermed gjorde restriktorplatene overflødige.