Livigno-Alpene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Livigno-Alpene
[[Fil:{{{bilde}}}|250px|Livigno-Alpene]]
Hører til Sentral-Alpene
Land: Italia Italia (provinsen Sondrio)
Sveits Sveits (Graubünden)
Høyeste topp: Cima de' Piazzi (3 439 moh.)

Livigno-Alpene er en fjellkjede i Alpenes hovedkam ved grensen mellom Sveits (Graubünden) og Italia (Lombardia). Kjeden danner en ring rundt den italienske kommunen Livigno og åpner seg bare for elven Spöls trange juv lengst i nord.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Livigno-Alpene begrenses

Topper[rediger | rediger kilde]

Livigno-Alpenes høyeste topper er:

  • Cima de' Piazzi (3439 moh.)
  • Cima Viola (3384 moh.)
  • Piz Paradisin (3305 moh.)
  • Pizzo di Dosde (3280 moh.)
  • Cima di Saoseo (3277 moh.)
  • Piz Languard (3266 moh.)
  • Piz Murtaröl (3177 moh.)
  • Piz Quattervals (3157 moh.)
  • Cime Redasco (3139 moh.)
  • Piz Sena (3078 moh.)

Et annen kjent fjell er Munt la Schera (2587 moh.)

Daler og fjellpass[rediger | rediger kilde]

Hoveddalen i Livigno-Alpene er Val di Livigno, som ligger midt i fjellkjeden. Denne dalen har en hydrologisk særstilling: Den utgjør det eneste (bebodde) området i Italia som ikke ligger i Middelhavets tilsigsfelt. Istedenfor drenerer dalen nordover via elvene Spöl, Inn og Donau til Svartehavet. Der Spöl krysser den italiensk–sveitsiske grensen, er elven demmet opp til Livignosjøen (Lago di Livigno). For å kompliserer de hydrologiske forholdene ytterligere, mottar Livignosjøen også vann fra dalen Val Mora i Sveits (elven heter Aua da Val Mora). Val Mora er en ubebodd dal, som ligger i den sveitsiske forvaltningskretsen Val Müstair (som ellers drenerer via Adige til Middelhavet).

Ved siden av Val di Livigno og Val Mora strekker tre større daler seg inn i området fra øst:

  • Val Fraele, dalen til Addas øvre løp (nordvest for Bormio);
  • Val Viola Bormina, dalen til elven (Viola) Bormina, som munner ut i Addas dal rett vest for Bormio;
  • Val Grosina lenger syd, som munner ut i Addas dal nordvest for Grosio.

Ved siden av Bernina-, Fuorn- og Umbrailpasset, som begrenser Livigno-Alpene, fins det bare to passveier i området:

  • Livignopasset (2328 moh.) fra Valposchiavo (i nærheten av Berninapasset) til Livigno,
  • Foscagnopasset (2291 moh.) og Eirapasset (2209 moh.) fra Bormio via Val Viola Bormina til Livigno. Mellom de to sistnevnte passene ligger Trepalle, Italias høyest beliggende landsby.

De resterende fjellpassene i Livigno-Alpene kan bare passeres på hest, sykkel eller til fots. De viktigste av disse er:

  • Val Viola-passet (2431 moh.) mellom Valposchiavo og Val Viola Bormina,
  • Saccopasset (2751 moh.) mellom Valposchiavo og Val Grosina,
  • Dosdepasset (2850 moh.) mellom Val Grosina og Val Viola  Bormina,
  • Vervapasset (2314 moh.) mellom Val Grosina og Bormio,
  • Alpisellapasset (2285 moh.) mellom Val di Livigno og Val Fraele,
  • Fraelepasset (1950 moh.) mellom Val Fraele og Val Mora.
  • Dossradond- (2240 moh.) og Giufplanpasset (2354 moh.) mellom Val Fraele og Val Müstair,
  • Chaschaunapasset (2692 moh.) mellom S-chanf i Engadin og Livigno,

Geologi[rediger | rediger kilde]

Livigno-Alpene hører til Sentral-Alpene. Metamorfe bergarter er derfor dominerende.

Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]

Fraelepasset er det laveste overgangen over Alpenes hovedkam mellom Reschen- og Malojapasset, men har aldri hatt den betydningen som den lave høyden skulle tilsi. Grunnen er at passet på grunn av Spöl-juvet er utilgjengelig fra nord. Fraelepasset har likevel i middelalderen hatt regional betydning, men da via ruten S-chanf–Chaschaunapasset–Livigno–Alpisellapasset–Fraelepasset–Bormio.

Livigno utgjorde fra 1512 sammen med Valtellina en vasallstat av Graubünden, men fikk innrømmet full autonomi fra Graubünden på 1600-tallet. Dalen har alltid hatt stor geostrategisk betydning for Lombardia (og senere Italia). I den senere tid har Livigno også blitt et vintersportsted.