Bernina-Alpene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernina-Alpene
Bernina-Alpene
Bernina-Alpene med Piz Palü, Bellavista, Piz Zupò, Crast' Agüzza, Piz Bernina og Piz Morteratsch
Andre navn: Massiccio del Bernina (italiensk)
Berninagruppe (tysk)
Hører til Sentral-Alpene
Land: Italia Italia (provinsen Sondrio)
Sveits Sveits (Graubünden)
Høyeste topp: Piz Bernina (4 049 moh.)

Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Bernina-Alpene begrenses

Topper og isbreer[rediger | rediger kilde]

De høyeste toppene i Bernina-Alpene er:

  • Piz Bernina (4049 moh.)
  • Piz Zupò (3996 moh.)
  • Piz Scerscen (3971 moh.)
  • Piz Roseg (3937 moh.)
  • Bellavista (3922 moh.)
  • Piz Palü (3900 moh.)

Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²).

Daler og videre inndeling[rediger | rediger kilde]

Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter Bregaglia-Alpene og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er Monte Disgrazia (3678 moh.).

Geologi[rediger | rediger kilde]

Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene.

Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]

Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere.