Liste over New York Giants-sesonger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MetLife Stadium, nåværende hjemmestadion for New York Giants

New York Giants er et amerikansk fotballag basert i East Rutherford i New Jersey. De spiller i National Football League (NFL) i National Football Conference (NFC) East. I løpet av 99 fullførte sesonger har laget vunnet åtte NFL-titler, inkludert fire Super Bowls. Giants har vunnet over 700 kamper og nådd sluttspillet 33 ganger.[1] Selv om Giants spiller hjemmekamper i East Rutherford har de flere tilhengere i storbyområdet New York.[2] I 2010 flyttet laget inn i MetLife Stadium, tidligere kjent som New Meadowlands Stadium.[3][4]

Etter at Tim Mara betalte $500 for laget[5] ble Giants en del av NFL i 1925-sesongen, og vant sin første ligatittel to år senere. I 1934 vant laget sin andre tittel, med en seier over Chicago Bears i NFL Championship Game 1934. Giants vant en tredje tittel fire år senere, og nådde NFL Championship Game fire ganger mellom 1939 og 1946, med fire nederlag i tittelkampen. New York sikret sin fjerde tittel i 1956, med en 47–7 seier over Chicago Bears i NFL Championship Game 1956. Fra 1958 til 1963 nådde Giants tittelkampen fem ganger, men tapte alle kampene. Etter 1963-sesongen nådde ikke laget sluttspillet igjen før i 1981, og hadde vinnende sesonger kun fem ganger i perioden.

30 år etter lagets siste NFL-tittel vant Giants Super Bowl XXI, 39–20 over Denver Broncos, etter 1986-sesongen.[6][7] De vant sitt andre Super Bowl fire år senere med en 20–19 seier over Buffalo Bills i Super Bowl XXV. I 2000-sesongen returnerte New York til Super Bowl, hvor de tapte 34–7 mot Baltimore Ravens. Giants fikk sin syvende NFL-tittel i 2007 da de slo et ubeseiret New England Patriots 17–14 i Super Bowl XLII.[8][9] Giants nådde sluttspillet fire sesonger på rad fra 2005 til 2008 før de avsluttet 2009-sesongen 8–8 og gikk glipp av sluttspillet. Etter å igjen ha gått glipp av sluttspillet i 2010 slo de Atlanta Falcons, Green Bay Packers og San Francisco 49ers i sluttspillet i 2011 før de slo Patriots 21–17 i Super Bowl XLVI. I 2023-sesongen gikk Giants 6–11 og kvalifiserte seg ikke til sluttspillet.

Nøkkel[rediger | rediger kilde]

Linebacker Lawrence Taylor hjalp Giants til seier i to Super Bowls og var NFL Most Valuable Player i 1986
BBA Bert Bell Award
Plass Plassering i liga, conference eller divisjon
Tap Antall tap i seriespillet
NFC POY United Press International NFC Player of the Year
NFL COY National Football League Coach of the Year Award
NFL CPOY National Football League Comeback Player of the Year Award
NFL DPOY National Football League Defensive Player of the Year Award
NFL DROY National Football League Defensive Rookie of the Year Award
NFL MVP National Football League Most Valuable Player Award
NFL OROY National Football League Offensive Rookie of the Year Award
NFL WPMOY Walter Payton NFL Man of the Year Award
OT Kampen gikk til overtid
Pro Bowl MVP Pro Bowl Most Valuable Player Award
Sesong Hvert år lenker til en artikkel for NFL-sesongen
Super Bowl MVP Super Bowl Most Valuable Player Award
Lag Hvert år lenker til en artikkel for laget den sesongen
Uavgjort Antall uavgjort i seriespillet
UPI NFC ROY UPI NFL-NFC Rookie of the Year
Seiere Antall seiere i seriespillet

Sesonger[rediger | rediger kilde]

NFL-mestere (1920–1969) † Super Bowl-vinnere (1966–nå) ‡ Conference-titler * Divisjonsmestre + Wildcard # Slått ut av sluttspillet i første runde ^
Sesongresultater for New York Giants, med plassering i divisjon, resultat i sluttspill, utmerkelser og hovedtrenere
Sesong Lag Liga Conference Divisjon Seriespill Resultat sluttspill Utmerkelser Hovedtrenere
Plass S T U
1925 1925 NFL — — 4. 8 4 0 — — Bob Folwell
1926 1926 NFL — — 7. 8 4 1 — — Doc Alexander
1927 1927 NFL† — — 1. 11 1 1 Utpekt ligamestre (1)[A]† — Earl Potteiger
1928 1928 NFL — — 6. 4 7 2 — —
1929 1929 NFL — — 2. 13 1 1 — — LeRoy Andrews
1930 1930 NFL — — 2. 13 4 0 — — LeRoy Andrews (11–4)
Benny Friedman & Steve Owen (2–0)
1931 1931 NFL — — 5. 7 6 1 — — Steve Owen
1932 1932 NFL — — 5. 4 6 2 — —
1933 1933 NFL — East[B] + 1. + 11 3 0 Tapte NFL Championship (at Bears) 21–23 —
1934 1934 NFL† — East + 1. + 8 5 0 Vant NFL Championship (2) (Bears) 30–13† —
1935 1935 NFL — East + 1. + 9 3 0 Tapte i NFL Championship (at Lions) 7–26 —
1936 1936 NFL — East 3. 5 6 1 — —
1937 1937 NFL — East 2. 6 3 2 — —
1938 1938 NFL† — East + 1. + 8 2 1 Vant NFL Championship (3) (Packers) 23–17† Mel Hein (NFL MVP)[10]
1939 1939 NFL — East + 1. + 9 1 1 Tapte NFL Championship (at Packers) 0–27 —
1940 1940 NFL — East 3. 6 4 1 — —
1941 1941 NFL — East + 1. + 8 3 0 Tapte NFL Championship (at Bears) 9–37 —
1942 1942 NFL — East 3. 5 5 1 — —
1943 1943 NFL — East 2. ^ 6 3 1 Tapte i divisjonsrunden (Redskins) 0–28 —
1944 1944 NFL — East + 1. + 8 1 1 Tapte NFL Championship (Packers) 7–14 —
1945 1945 NFL — East D-3. 3 6 1 — —
1946 1946 NFL — East + 1. + 7 3 1 Tapte NFL Championship (Bears) 14–24 —
1947 1947 NFL — East 5. 2 8 2 — —
1948 1948 NFL — East D-3. 4 8 0 — —
1949 1949 NFL — East 3. 6 6 0 — —
1950 1950 NFL American[C] — 2. ^ 10 2 0 Tapte i conferencerunden (at Browns) 3–8 —
1951 1951 NFL American — 2. 9 2 1 — —
1952 1952 NFL American — D-2. 7 5 0 — —
1953 1953 NFL Eastern — 5. 3 9 0 — —
1954 1954 NFL Eastern — 3. 7 5 0 — — Jim Lee Howell
1955 1955 NFL Eastern — 3. 6 5 1 — —
1956 1956 NFL† Eastern * — 1. * 8 3 1 Vant NFL Championship (4) (Bears) 47–7† Frank Gifford (NFL MVP)[11]
1957 1957 NFL Eastern — 2. 7 5 0 — —
1958 1958 NFL Eastern * — 1. * 9 3 0 Vant i conferencerunden (Browns) 10–0
Tapte NFL Championship (Colts) 17–23 (OT)[12][D] * 		Frank Gifford (Pro Bowl MVP)[13]
1959 1959 NFL Eastern * — 1. * 10 2 0 Tapte NFL Championship (at Colts) 16–31 * —
1960 1960 NFL Eastern — 3. 6 4 2 — Sam Huff (Pro Bowl MVP)[13]
1961 1961 NFL Eastern * — 1. * 10 3 1 Tapte NFL Championship (at Packers) 0–37 * Allie Sherman (NFL COY)[14] Allie Sherman
1962 1962 NFL Eastern * — 1. * 12 2 0 Tapte NFL Championship (Packers) 7–16 * Y.A. Tittle (NFL MVP)[15]
Allie Sherman (NFL COY)[14]
Andy Robustelli (BBA)[16]
1963 1963 NFL Eastern * — 1. * 11 3 0 Tapte NFL Championship (at Bears) 10–14 * Y.A. Tittle (NFL MVP)[15]
1964 1964 NFL Eastern — 7. 2 10 2 — —
1965 1965 NFL Eastern — D-2. 7 7 0 — —
1966 1966 NFL Eastern — 8. 1 12 1 — —
1967 1967 NFL Eastern Century 2. 7 7 0 — —
1968 1968 NFL Eastern Capitol 2. 7 7 0 — —
1969 1969 NFL Eastern Century 2. 6 8 0 — — Alex Webster
1970 1970 NFL NFC East 2. 9 5 0 — Alex Webster (NFL COY)[17]
1971 1971 NFL NFC East 5. 4 10 0 — —
1972 1972 NFL NFC East 3. 8 6 0 — —
1973 1973 NFL NFC East 5. 2 11 1 — —
1974 1974 NFL NFC East 5. 2 12 0 — John Hicks (UPI NFC ROY)[18] Bill Arnsparger
1975 1975 NFL NFC East 4. 5 9 0 — —
1976 1976 NFL NFC East 5. 3 11 0 — — Bill Arnsparger (0–7)
John McVay (3–4)
1977 1977 NFL NFC East 5. 5 9 0 — — John McVay
1978[E] 1978 NFL NFC East 5. 6 10 0 — —
1979 1979 NFL NFC East 4. 6 10 0 — — Ray Perkins
1980 1980 NFL NFC East 5. 4 12 0 — —
1981 1981 NFL NFC East 3. # 9 7 0 Vant i wildcardrunden (at Eagles) 27–21
Tapte i divisjonsrunden (at 49ers) 24–38 		Lawrence Taylor (NFL DPOY/NFL DROY)[19]
1982[F] 1982 NFL NFC — 10. 4 5 0 — Lawrence Taylor (NFL DPOY)[19]
1983 1983 NFL NFC East 5. 3 12 1 — Lawrence Taylor (NFC POY)[20] Bill Parcells
1984 1984 NFL NFC East 2. # 9 7 0 Vant i wildcardrunden (at Rams) 16–13
Tapte i divisjonsrunden (at 49ers) 10–21 		—
1985 1985 NFL NFC East 2.[G] # 10 6 0 Vant i wildcardrunden (49ers) 17–3
Tapte i divisjonsrunden (at Bears) 0–21 		Phil Simms (Pro Bowl MVP)[13]
1986 1986 NFL‡ NFC * East + 1. + 14 2 0 Vant i divisjonsrunden (49ers) 49–3
Vant i NFC Championship (Redskins) 17–0
Vant Super Bowl XXI (5) (mot Broncos) 39–20‡ 		Lawrence Taylor (NFL MVP/NFC POY/NFL DPOY/BBA)[19][20]
Bill Parcells (NFL COY)[14]
Phil Simms (Super Bowl XXI MVP)[21]
1987[H] 1987 NFL NFC East 5. 6 9 0 — —
1988 1988 NFL NFC East 2.[I] 10 6 0 — —
1989 1989 NFL NFC East + 1. + 12 4 0 Tapte i divisjonsrunden (Rams) 13–19 (OT)[22] Ottis Anderson (NFL CPOY)[23]
1990 1990 NFL‡ NFC * East + 1. + 13 3 0 Vant i divisjonsrunden (Bears) 31–3
Vant i NFC Championship (at 49ers) 15–13
Vant Super Bowl XXV (6) (mot Bills) 20–19‡ 		Ottis Anderson (Super Bowl XXV MVP)[24]
1991 1991 NFL NFC East 4. 8 8 0 — — Ray Handley
1992 1992 NFL NFC East 4. 6 10 0 — —
1993 1993 NFL NFC East 2. # 11 5 0 Vant i wildcardrunden (Vikings) 17–10
Tapte i divisjonsrunden (at 49ers) 3–44 		Dan Reeves (NFL COY)[14] Dan Reeves
1994 1994 NFL NFC East 2. 9 7 0 — —
1995 1995 NFL NFC East 4. 5 11 0 — —
1996 1996 NFL NFC East 5. 6 10 0 — —
1997 1997 NFL NFC East + 1. + 10 5 1 Tapte i wildcardrunden (Vikings) 22–23 Jim Fassel (NFL COY)[14] Jim Fassel
1998 1998 NFL NFC East 3. 8 8 0 — —
1999 1999 NFL NFC East 3. 7 9 0 — —
2000 2000 NFL NFC * East + 1. + 12 4 0 Vant i divisjonsrunden (Eagles) 20–10
Vant i NFC Championship (Vikings) 41–0
Tapte Super Bowl XXXV (mot Ravens) 7–34 * 		—
2001 2001 NFL NFC East 3. 7 9 0 — Michael Strahan (NFL DPOY)[25]
2002 2002 NFL NFC East 2. # 10 6 0 Tapte i wildcardrunden (at 49ers) 38–39 —
2003 2003 NFL NFC East 4. 4 12 0 — —
2004 2004 NFL NFC East 2. 6 10 0 — — Tom Coughlin
2005 2005 NFL NFC East + 1. + 11 5 0 Tapte i wildcardrunden (Panthers) 0–23 —
2006 2006 NFL NFC East 3. # 8 8 0 Tapte i wildcardrunden (at Eagles) 20–23 —
2007 2007 NFL‡ NFC * East 2. # 10 6 0 Vant i wildcardrunden (at Buccaneers) 24–14
Vant i divisjonsrunden (at Cowboys) 21–17
Vant i NFC Championship (at Packers) 23–20 (OT)[26]
Vant Super Bowl XLII (7) (mot Patriots) 17–14‡ 		Eli Manning (Super Bowl XLII MVP)[9]
2008 2008 NFL NFC East + 1. + 12 4 0 Tapte i divisjonsrunden (Eagles) 11–23 —
2009 2009 NFL NFC East 3. 8 8 0 — —
2010 2010 NFL NFC East 2. 10 6 0 — —
2011 2011 NFL‡ NFC * East + 1. + 9 7 0 Vant i wildcardrunden (Falcons) 24–2
Vant i divisjonsrunden (at Packers) 37–20
Vant i NFC Championship (at 49ers) 20–17 (OT)
Vant Super Bowl XLVI (8) (mot Patriots) 21–17‡ 		Eli Manning (Super Bowl XLVI MVP)[27]
2012 2012 NFL NFC East 2. 9 7 0 — —
2013 2013 NFL NFC East 3. 7 9 0 — —
2014 2014 NFL NFC East 3. 6 10 0 — Odell Beckham Jr. (NFL OROY)[28]
2015 2015 NFL NFC East 3. 6 10 0 — —
2016 2016 NFL NFC East 2. # 11 5 0 Tapte i wildcardrunden (at Packers) 13–38 Eli Manning (Co-NFL WPMOY)[29] Ben McAdoo
2017 2017 NFL NFC East 4. 3 13 0 — — Ben McAdoo (2–10)
Steve Spagnuolo (1–3)
2018 2018 NFL NFC East 4. 5 11 0 — Saquon Barkley (NFL OROY)[30] Pat Shurmur
2019 2019 NFL NFC East 3. 4 12 0 — —
2020 2020 NFL NFC East 2. 6 10 0 — — Joe Judge
2021 2021 NFL NFC East 4. 4 13 0 — —
2022 2022 NFL NFC East 3. # 9 7 1 Vant i wildcardrunden (at Vikings) 31–24
Tapte i divisjonsrunden (at Eagles) 7–38 		Brian Daboll (NFL COY)[31] Brian Daboll
2023 2023 NFL NFC East 3. 6 11 0 — —

Statistikkene er oppdatert per 7. januar 2024. — indikerer at kategorien ikke er gjeldende.

Sammenlagtresultater[rediger | rediger kilde]

Sammenlagtresultater for New York Giants
Statistikk Seiere Tap Uavgjort Seier%
New York Giants i seriespill 721 649 34 .526
New York Giants i sluttspill 25 26 — .490
Serie- og sluttspill kombinert 746 675 34 .524

Noter[rediger | rediger kilde]

  • A NFL avholdt ikke sluttspillkamper før i 1932. Før det ble ligatittelen tildelt laget med best resultat i seriespillet.[32]
  • B I 1933 ble ligaen delt opp i East og West-divisjonene.[32]
  • C I 1950 endret ligaen fra divisjoner til conferences.[33]
  • D Dette var den første gangen en tittelkamp i NFL gikk til overtid, og kampen har senere fått kallenavnet «The Greatest Game Ever Played».[12][34]
  • E I 1978 utvidet NFL seriespillet fra 14 kamper til 16.[35]
  • F På grunn av en spillerstreik i 1982 ble ligaen fordelt på to conferences istedenfor divisjoner. Sesongen ble kuttet til ni kamper, og de åtte beste lagene i hver conference deltok i en sluttspillturnering med 16 lag.[36]
  • G Giants, Dallas Cowboys og Washington Redskins avsluttet 1985-sesongen 10–6. Dallas vant divisjonstittelen i NFC East for bedre resultater i kamper mellom de tre lagene. Giants ble et wildcard på grunn av resultater i conferencekamper, og Washington kvalifiserte seg ikke til sluttspillet på grunn av et tap mot San Francisco 49ers, som også avsluttet sesongen 10–6.[37]
  • H En spillerstreik i 1987 førte til at seriespillet ble kuttet til 15 kamper.[38]
  • I Giants, Philadelphia Eagles Los Angeles Rams (NFC West) og New Orleans Saints (NFC West) avsluttet 1988-sesongen 10–6. Philadelphia vant divisjonstittelen i NFC East for to seiere over Giants i seriespillet, og Los Angeles ble et wildcard på grunn av seierprosent i conferencekamper. Giants og Saints kvalifiserte seg ikke til sluttspillet.[39]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «New York Giants Franchise Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  2. ^ «Identity crisis: Two states claim NFC champion Giants as their own». Sports Illustrated (engelsk). 19. januar 2001. Arkivert fra originalen 18. februar 2008. Besøkt 13. desember 2020. 
  3. ^ Lapointe, Joe (30. oktober 2008). «At Meadowlands Stadium, Lots of Bells and Whistles». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  4. ^ Ehalt, Matthew (23. august 2011). «MetLife name unveiled at stadium» (engelsk). ESPN. Besøkt 13. desember 2020. 
  5. ^ Anderson, Dave (26. november 2000). «Sports of the Times; When Grange Put the Pros in New York». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  6. ^ Fennelly, John (13. juni 2021). «1986 Giants ranked among best teams of Super Bowl era». Giants Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 5. juni 2022. 
  7. ^ «Bill Parcells Leads Prestigious Hall of Fame Class Into Canton» (engelsk). CBS News. 3. august 2013. Besøkt 5. juni 2022. 
  8. ^ Wilner, Barry (3. februar 2008). «Super Bowl XLII: Giants win an instant classic, beating the 18–0 Pats». Seattle Post-Intelligencer (engelsk). Arkivert fra originalen 14. oktober 2012. Besøkt 13. desember 2020. 
  9. ^ a b Layden, Tim (11. februar 2008). «They're History». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  10. ^ Miller, Ted. «Mel Hein» (engelsk). ESPN. Besøkt 13. desember 2020. 
  11. ^ McEntegart, Pete (13. februar 2008). «New York's Finest». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juli 2008. Besøkt 13. desember 2020. 
  12. ^ a b «Pro Football History: Greatest game ever played». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  13. ^ a b c 2009 ESPN Sports Almanac, s. 261.
  14. ^ a b c d e «Vermeil voted Coach of the Year». Sports Illustrated (engelsk). 3. februar 2000. Arkivert fra originalen 2. oktober 2000. Besøkt 13. desember 2020. 
  15. ^ a b «Y.A. Tittle». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  16. ^ «Bert Bell Award (Player of the Year) winners». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  17. ^ «Webster Named Top Coach». The New York Times (engelsk). 12. januar 1971. Besøkt 13. desember 2020. 
  18. ^ «Giants' Hicks Is Rookie of Year; People in Sports». The New York Times (engelsk). 27. desember 1974. Besøkt 13. desember 2020. 
  19. ^ a b c «Lawrence Taylor». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  20. ^ a b 2008 ESPN Sports Almanac, s. 280.
  21. ^ Zimmerman, Paul (2. februar 1987). «Killer Giants». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 13. desember 2020. 
  22. ^ Litsky, Frank (8. januar 1990). «Rams Win Toss and Game as Giants' Season Ends». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  23. ^ Habib, Hal (30. januar 2009). «Ottis Anderson toiled for St. Louis Cardinals before becoming a Super Bowl MVP». The Palm Beach Post (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2009. Besøkt 13. desember 2020. 
  24. ^ «Super Bowl XXV: New York 20, Buffalo 19». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2013. Besøkt 13. desember 2020. 
  25. ^ «Giants' Michael Strahan retiring» (engelsk). Canadian Broadcasting Corporation. 9. juni 2008. Besøkt 13. desember 2020. 
  26. ^ Vacchiano, Ralph (21. januar 2008). «Giants beat Packers in overtime, will battle Patriots in Super Bowl XLII». New York Daily News (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  27. ^ Banks, Don (6. februar 2012). «Giants' Manning takes leap toward Hall of Fame with XLVI win» (engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 13. desember 2020. 
  28. ^ Smith, Michael David (31. januar 2015). «Odell Beckham Jr. named offensive rookie of the year». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 13. desember 2020. 
  29. ^ Smith, Michael David (4. februar 2017). «Eli Manning, Larry Fitzgerald share Man of the Year Award». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 13. desember 2020. 
  30. ^ Shook, Nick (2. februar 2019). «Saquon Barkley named Offensive Rookie of the Year». NFL.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  31. ^ Williams, Charean (9. februar 2023). «2022 NFL coach of the year: Brian Daboll». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 12. mars 2023. 
  32. ^ a b «Pro Football History: The First Playoff Game». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  33. ^ «History: 1941–1950». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 16. mai 2008. Besøkt 13. desember 2020. 
  34. ^ Mosse, David (1. februar 2007). «What if the Colts-Giants game had not been such a classic?» (engelsk). ESPN. Besøkt 13. desember 2020. 
  35. ^ Pasquarelli, Len (18. mai 2009). «Schedule expansion gaining momentum» (engelsk). ESPN. Besøkt 13. desember 2020. 
  36. ^ Zimmerman, Paul (29. november 1982). «Scorecard: The Strike: The Winners. The Losers. And Who Did What To Whom». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2016. Besøkt 13. desember 2020. 
  37. '^ NFL 2000 Record & Fact Book, s. 291.
  38. ^ Bouchette, Ed (21. mai 2008). «NFL opts out of labor accord». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  39. ^ NFL 2000 Record & Fact Book, s. 290.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_New_York_Giants-sesonger&oldid=24204167»