Leonard Chess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Leonard Chess (født 12. mars 1917, død 16. oktober 1969) var en amerikansk plateselskapsdirektør og grunnleggeren av Chess Records. Han var viktig for utviklingen av elektrisk blues. I 1991 ble Chess posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[1]

Chess var født Lejzor Czyz i en jødisk familie i Motal, Polen (som nå ligger i Hviterussland).[2] Han og hans bror Fiszel, søsteren Malka og moren fulgte etter faren til Chicago, Illinois i 1928. Familien skiftet navn til Chess, Lejzor ble til Leonard og Fiszel til Philip.

Leonard og hans bror Phil kom inn i nattklubbransjen i de svarte bydelene i South Side of Chicago i 1946. De tok over en nattklubb som het Macomba Lounge. I 1947 begynte Leonard i selskapet Aristocrat Records, Han fikk etterhvert en større rolle i selskapet og tok etterhvert, sammen med sin bror, over hele forretningen. Brødrene Chess førte selskapet bort fra svart pop og jazz og andre stilarter og satset på rendyrket blues med artister som Muddy Waters. I 1950 skiftet Chess-brødrene navn på selskapet til Chess Records. "My Foolish Heart" (Gene Ammons), "Rollin' Stone" (Muddy Waters) og "That's All Right" (Jimmy Rogers) var blant de første utgivelsene. Leonard Chess spilte selv stortromme på et opptak med Muddy Waters i 1951.

Chess kontaktet Sam Phillips (på Sun Records) for å få hjelp til finne nye artister fra Sørstatene. Phillips sendte Chess plater av Howlin' Wolf, Rufus Thomas og Doctor Ross blant andre. Av disse var det særlig Howlin' Wolf som slo godt ann. Chess Records måtte kjempe mot andre selskaper for å beholde ham, ettersom Phillips hadde sent opptak til flere forskjellige. Etterhvert kom andre viktige artister til, som Bo Diddley og Sonny Boy Williamson, mens Willie Dixon and Robert Lockwood Jr. spilte en viktig rolle i kulissene. På femtitallet vokste Chess´ sin kommersielle suksess med artister som Little Walter, The Moonglows, The Flamingos og Chuck Berry. På sekstitallet kom det utgivelser med Etta James, Fontella Bass, Koko Taylor, Little Milton, Laura Lee og Tommy Tucker, i tillegg hadde man underbrukene Checker, Argo og Cadet. Senere på sekstitallet utvidet Chess sin virksomhet med flere sjangere som gospel, tradisjonell jazz, spoken word, humor og mer. I begynnelsen av dette tiåret hadde Chess også gått inn kringkasting og var medeier i radiostasjonen WVON-AM og kjøpte senere også WSDM-FM, begge i Chicago. I oktober 1969, noe få måneder etter at han solgte sitt eget selskap til til General Recorded Tape, døde Leonard Chess av hjerteinfarkt.

Bransjehistorikeren John Broven har skrevet at "Leonard Chess var selve dynamoen i Chess Records, et selskap som sammen med blant annet Atlantic og Sun, ble selve kroneksemplene på den uavhengige musikkbransjen. […] Leonard Chess satt en ny standard innenfor bransjen når det gjaldt talentutvikling, kontraktsarbeid, networking, markedsføring og PR…"[3]

Filmene Cadillac Records (med Adrien Brody i hovedrollen) og Who Do You Love? fra 2008 er begge oppdiktete versjoner av oppgangen (og nedturen) til selskapet og menneskene som var Chess Records.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1991 (besøkt 27. august 2012)
  2. ^ Cohodas, Nadine (2000). Spinning Blues into Gold: The Chess Brothers and the Legendary Chess Records. New York: St. Martins. http://www.bluestogold.com/index2.html
  3. ^ Broven, John (2009). Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers. Urbana: University of Illinois Press, p. 116. ISBN 978-0-252-03290-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]