Laurentius Petri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Laurentius Petri Nericius, (eg. Lars Petersson; født 1499 i Örebro, død 26. oktober 1573 i Uppsala) var Sveriges første evangelisk-lutherske erkebiskop.

Laurentius Petri hevdet kirkens selvstendighet mot kongens ønske om større makt over kirken. Han representerte en moderat retning innenfor reformasjonen som ikke gikk like langt som for eksempel den danske. Dette viser seg blant annet i kirkeordningen av 1571, Laurentius lyktes med å få kong Johan III til å samtykke til (se Laurentius Petris kirkeordning). Laurentius ble valgt til erkebiskop i august 1531, og ble vigslet av den katolske biskopen Petrus Magni, noe som innebar at de svenske biskopene kom til å inneha en ubrutt apostolisk suksesjon. (Den katolske kirke bestrider dette, blant annet i dokumentet Dominus Iesus fra 2000).

Laurentius var bror av den svenske reformatoren Olaus Petri; deres foreldre var smeden Peter Olofsson og Kristina Larsdotter. Laurentius var gift med Elisabeth Didriksdotter, datter av Didrik myntmästare og Birgitta Kristiernsdotter Vasa.

Han var trolig den første som oversatte salmen Min själ skall lova Herran til svensk, i 1567. Han er trolig også opphavsmann til Välsignat vare Jesu namn (1567) og oversetter av Desse äro de tio bud (1695).