Landsverk L-120

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Rikstanken» på feltmanøver i 1938 eller 1939
Landsverk L-120 i norsk tjeneste

Landsverk L-120 var den første stridsvogn anskaffet av det norske forsvaret. Den var anskaffet på prøve fra det svenske verkstedet AB Landsverk i Landskrona i Skåne. Forsvaret overtok chassiset til en prøvemodell som først var levert til det svenske forsvar. Denne eneste norske stridsvogn før den andre verdenskrig ble utstyrt med norskprodusert tårn og panser og deltok i flere øvelser ved dragonregimentene gjennom de siste førkrigsårene. Den befant seg i en garasje på Gardermoen 9. april 1940 og ble stående igjen der da Akershus Dragonregiment nr. 1 mobiliserte. Neste dag ble den tysk krigsbytte, og dens videre skjebne er ukjent.

«Rikstanken» eller «Kongstanken»[rediger | rediger kilde]

Som første tiltak for å utstyre kavaleriet med moderne panservåpen bestilte forsvaret i 1936 et stridsvognchassis fra Landsverk (senere Kockums) i Landskrona. Det ble først levert i juli 1937, og var ett av to chassiser som var produsert for det svenske forsvaret tidligere i 1937, men ble kjøpt tilbake for levering til Norge. Dette var ikke lenger aktuelt for svenskene, som i mellomtiden hadde bestilt et større antall stridsvogner av typen Strv L-60 fra Landsverk AB. Prisen ble redusert fra 50 000 til 30 000 svenske kroner fordi stridsvognen ble levert uten panser og pansertårn. Forsvaret ville ikke spandere panserstål på dette prøveeksemplaret, så det ble utstyrt med alminnelige stålplater og et hjemmeprodusert tårn. Det ble bevæpnet med et 8 mm Colt M/29 maskingevær. Vittige tunger ga denne eneste norske stridsvognen kallenavnene «Kongstanken» eller «Rikstanken».

Den ble første gang brukt under en feltmanøver på Jæren i 1938. Ifølge et øyenvitne ble øvelsen den rene forferdelsen på grunn av primitivt materiell, «bortsett fra manøverens eneste skrekk, den gamle tank som ristet, gikk og stod, alt etter som den fant for godt.» Motoren viste seg upålitelig og ga stridsvognen en toppfart på bare 25 km/t. Bremsene var også dårlige, noe som førte til at vognen kolliderte med et tre under en øvelse i Trøndelag. Den var for øvrig med under alle større militære øvelser i 1938–39.[1]


Da dragonregiment nr. 1 på Gardermoen dro ut i krig etter mobilisering om morgenen 10. april 1940, ble stridsvognen etterlatt i garasjen. Samme dag ble Gardermoen inntatt av tyskerne, som dermed erobret stridsvognen. Dette krigsbyttet var et populært fotomotiv for de tyske soldatene i mai 1940. Siden forsvant Norges første stridsvogn sporløst og endte kanskje som skrapmetall til tysk krigsindustri.[2]

Noter[rediger | rediger kilde]

References
  1. ^ Jensen, Åke F. (1995), s. 509-510.
  2. ^ Christoffersen, Ole (2011).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jensen, Åke F. (1995): Kavaleriet i Norge 1200–1994: Utvikling og innsats gjennom 800 år. Elanders forlag, Oslo. ISBN 82-90545-43-6
  • Kristiansen, Tom: (2008): Tysk trussel mot Norge? Forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940. Fagbokforlaget, Oslo. ISBN 978-82-450-0674-2
  • Christoffersen, Ole (2011): Stridsvognsjubileum. Norske reserveoffiserers forbund (NROF)

http://www.nrof.no/images/Marketing/Om%20oss/.../Stridsvognjubileum.docx