Laksevåg Sanitetsforenings sykehus (B-sykehuset)

Laksevåg Sanitetsforenings sykehus (ofte omtalt som B-sykehuset på Laksevåg) er et sykehusbygg i Bergen som ble ferdigstilt i 1961. Bygget eies av Laksevåg Sanitetsforening.

Historie

I 1951 inngikk Laksevåg Røde Kors og Laksevåg Sanitetsforening og et samarbeid om å få bygget et lokalsykehus for Laksevåg. Det ble nedsatt en sykehuskomité med Ingvald Iversen som formann. Etter hvert ble det klart at bygget ville bli et avlastningssykehus, et B-sykehus, for Haukeland sykehus (A-sykehus). Navnet B-sykehus dukket opp så tidlig som i referat fra 1951 og har siden festet seg i folkets bevissthet. Det offisielle navnet er imidlertid Laksevåg Sanitetsforenings sykehus. Samarbeidet mellom de to foreningene varte til bygget var realisert. I 1960 overdro Laksevåg Røde Kors vederlagsfritt sin andel i eiendommen til Laksevåg Sanitetsforening.

Planlegging og byggeperioden

Etter tomten var overdratt 3. juli 1954 fra Anna Anderson, som var bosatt i USA, ble det satt ned en B-sykehuskomité med distriktslege Sigurd Eknes som formann og blant andre Marie Vårdal, stifter av Laksevåg Sanitetsforening, som medlem. Komiteen holdt sitt første møte 29. februar 1956 og sitt siste møte 26. november 1959. Gjennom disse vel tre årene hadde komiteen planlagt oppføring av sykehuset både finansielt og teknisk med tanke på start av byggearbeidet i 1960.

Egenkapitalen til bygging av huset ble opparbeidet gjennom direkte tilskudd fra Laksevåg kommune, Hordaland fylkeskommune og Laksevåg trygdekasse med i alt 183 500 kroner. Videre kom det inn direkte tilskudd via privatpersoner, utleie og renter på 17 000 kroner. Røde Kors ga 95 000 kroner og Laksevåg Sanitetsforening 144 000 kroner, midler som kom inn via innsamlinger, lotterier, gaver og salgsgevinster. Totalt var egenkapitalen 440 000 kroner i tillegg til 75 000 kroner som dekket kjøpesummen av tomten. Tilsagn om lånekapital ble gitt av Rikstrygdeverket, Bergens Sparebank, Norske Kvinners Sanitetsforening og Esso, med totalt 1 682 000 kroner som sammen med egenkapitalen dekket finansieringsplanen på 2,122 millioner kroner.

Målsettingen fra B-sykehuskomiteen var en fødeavdeling på 10 senger og en sykeavdeling på 52 senger. Under B-sykehuskomiteen ble det etablert et interimstyre og en byggekomité i byggeperioden. I byggekomiteen satt bygningssjef Håkon Solheim, konsulent Trygve Lie, trygdekassesstyrets formann, Nils J. Nilsen og ordfører Olav Hæreid. – Som konsultative medlemmer i byggekomiteen ble følgende oppnevnt: reguleringssjef Digranes, fylkeslege Knut Engedal, doktor Inger Haldorsen, oversøster Johanne Blom, bygningskontrollør Hennes, formann i Bergen Sanitetsforening, Margit Tanner, og kaptein Øie. Forsommeren 1960 var byggeplanene godkjent i alle instanser. Arkitektene Aall & Løkeland fikk i oppdrag å tegne bygningen, og ingeniørene Erstad & Høie fikk byggeledelsen. Den 10. august 1960 startet grunnentreprenøren. Grunnstenen ble lagt ned den 23. april 1961 av formannen i Norske Kvinners Sanitetsforening, Ingeborg Dehli Jemtland, og fylkesmann Mons Lid. Ved nedleggelsen var bygget under tak og kranselag feiret.

Like frem til mai 1961 lå man ca. to måneder foran fremdriftsplanen som anga sluttdato til 1. oktober 1961. Etter hvert kom en del forsinkelser, og ved innvielsesdagen 10. desember 1961 var det fortsatt en del arbeid som gjensto. Under innvielsen overrakte formannen i Laksevåg Røde Kors, Guttorm Gjerløw, et gavebrev til sanitetsforeningen, hvor Laksevåg Røde Kors overdro vederlagsfritt sin andel i eiendommen til Laksevåg Sanitetsforening, som dermed ble eneeier av B-sykehuset.

Sykehusdriften

Da sykehuset sto ferdig i 1961, var det utstyrt med 60 senger. Sykehuset hadde egen fødeavdeling, og fungerte også som avlastning for kirurgisk-, medisinsk-, øre/nese/hals- og nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Fødeavdelingen ved sykehuset måtte imidlertid stenge etter ett års drift på grunn av økonomiske problemer, og ble først åpnet igjen 15. april 1967. I 1967 hadde sykeshuset 64 sengeplasser og 20 738 kurdager.

Fra 1963 og fram til nyttår 1981 drev lege Aage Brunjulfsen en kirurgisk poliklinikk i underetasjen hvor han utførte mindre kirurgiske inngrep. Da han sluttet inngikk fire overordnede leger ved Plastikkirurgisk avdeling på Haukeland sykehus, Gunnar E. Johnson, John G. Nordgaard, Tore Haga og Jan Hygen, en leiekontrakt på fem år i de lokalene som tidligere var disponert av Aage Brunjulfsen. Legene anla Plastikkirurgisk Institutt som i dag en av Norges eldste privatklinikker. De første årene ble det drevet en bredt anlagt plastikkirurgisk virksomhet ved B-sykehuset på Laksevåg, ment som et supplement til de offentlige sykehus. I 1986 valgte legene å slutte med den tradisjonelle plastikkirurgi og flyttet virksomheten over til Møhlenpris og senere til et bygg ved Lagunen Storsenter, hvor Plastikkirurgisk Institutt kun utfører kosmetisk kirurgi.

I mars 1976 ble sykehuset bedt om å ta imot føde- og barselpasienter fra mai 1977, mens Kvinneklinikken ble bygget om. For å imøtekomme dette, måtte sykehuset utvides og standarden heves. Arkitektene Aall-Løkeland-Ragde AS fikk i oppdrag å tegne løsningsforslag. Tilbygget på 112 m² på ett plan på byggets nordende ga plass til ett tresengs pasientrom, stue/oppholdsrom, personalgarderobe med hvilerom, garderobe for besøkende og vaktrom/kontor. Fysikalsk avdeling ble flyttet ned i underetasjen, der det hadde vært garderober og hybler. Laboratoriet ble plassert ved siden av Fysikalsk avdeling. Bårerommet, kapellet og vaskeriet ble flyttet ned i kjelleren med tilknytting til en ny sengeheis. Det tidligere vaskeriet i underetasjen ble tatt til spiserom for personalet. Det gamle bårerommet og kapellet ble lager og møterom. Siden den nye sengeheisen ville ta en del av kontorplassene i 1. etasje, ble et pasientrom omgjort til kontor.

Fødeavdelingen ble lagt ned i 1980 i forbindelse med at alle fødsler i Bergensregionen ble sentralisert til Kvinneklinikken. Samme året vedtok fylkestinget i Hordaland at sykehuset skulle være protesetreningssenter for Hordaland fylke i tillegg til avlastningsavdeling for Haukeland sykehus Utover i 1980-årene ble driften gradvis omlagt til også å omfatte rehabilitering, og fra 1988 ble driften omlagt til vesentlig å omfatte ortopedisk rehabilitering. I 2004 flyttet Helse Bergen pasientene over til Øyeklinikken som en del av sin innsparingspakke. Sykehuset hadde da 30 ansatte og ga behandling til pasienter som skulle rehabiliteres etter amputasjoner, lårhalsbrudd og hofteoperasjoner.

Laksevåg Sanitetsforening hadde hånd om sykehusdriften frem til 30. april 1996 med de endringer og tilpasninger som sykehusloven av 1969 gjorde nødvendig. I løpet av denne perioden ble Laksevåg kommune slått sammen med Bergen kommune, og sykehuset hadde gått over fra å være et B-sykehus til å være Laksevåg sykehus for ortopedisk rehabilitering. Fylkeshelsesjefen sendte pasienter til sykehuset for rehabilitering etter operasjoner på Haukeland sykehus. Fra 1. mai 1996 inngikk Hordaland fylke leieavtale med Laksevåg Sanitetsforening om leie av bygget og ansvaret for driften av sykehuset. Sykehuset ble lagt inn under Haukeland sykehus som en egen avdeling, organisert i Kirurgisk/onkologisk blokk. Leien var 50 000 kroner, men fylket overtok samtidig ansvaret for at alle driftsutgifter knyttet til sykehuset. Leieavtalen ble overtatt av Helse Bergen i 2001, og avtalen ble sagt opp i 2004 med virkning fra 30. juni 2006. Det var da beregnet at sykehusvirksomheten ville være avsluttet per desember 2004 og rehabiliteringsfunksjonen overflyttet til Øyeklinikken ved Haukeland universitetssykehus. I 2007 inngikk Bergen kommune, ved Bergen kommunale bygg, leiekontrakt med Laksevåg Sanitetsforening om leie av bygget for perioden 2007–2012. Bygget ble brukt til midlertidig opphold av pasienter og beboere i forbindelse med ombygginger og rehabiliteringer av Domkirkehjemmet, Ladegården sykehjem, Knappen bofellesskap og Fyllingsdalen sykehjem.

Tvistesak

Et punkt i skjøtet måtte avklares ved bruksendring av bygget, som sto tomt etter at Helse Bergen sa opp leiekontrakten:

«Skulle på noen måte formålet sykehusdrift fravikes faller alle de midler som er skaffet til veie av Røde Kors tilbake til Laksevåg Røde Kors. Dette gjelder uansett hvem som formelt står som eier av sykehuset.»

Laksevåg Sanitetsforening kontaktet Røde Kors, og på grunn av forskjellig fortolkning av skjøtet ble det rettssak, først i Bergen tingrett og etter anke i Gulating lagmannsrett. I sin domspremiss fant ikke lagmannsretten det urimelig at Alvøen og Laksevåg Røde Kors fikk tilbakebetalt den nominelle verdien av sitt bidrag til B-sykehuset. Det ble i domsavsigelsen presisert at gaven i nærmere 50 år har vært forvaltet av Laksevåg Sanitetsforening på en slik måte at den har gitt stor velferdsmessig avkastning til folk i Laksevåg og ellers i Hordaland fylke.

Etter domsavsigelsen er det ingen krav til den som står som formell eier av sykehuset, hvis sykehusdriften fravikes. Laksevåg Sanitetsforening fikk også bekreftet sitt eierforhold til eiendommen Solhaug (gnr. 54, bnr. 14 og 15) med bygg og anlegg. Laksevåg Sanitetsforening besluttet å organisere egen forretningsførsel for eiendommen.