Lakså (Fauske)

Lakså sett fra Tverrstigfjellet. Laksåga renner ut ved Laksåbukta.

Lakså (lulesamisk: Laksoavvo) er en fraflyttet veiløs bygd i en dal beliggende ved Øvervatnet i Fauske kommune. Det var to gårder i dalen, Lakså ved Laksåbukta og Nordal noe lenger opp i dalen. Laksåga renner gjennom den langstrakte dalen.

Historie

Gården Lakså nevnes første gang i skattelister og folketellinger i 1665-66 og omtales da som Laxaaen Øegaard. Senere i 1801 omtales flere gårder i dalen, nemlig Laxaae, Nordre Laxaae og Lieland eller Laxaaenbakken. Det er på denne tiden også etablert en gård lenger ut i bukten ved Øvervatnet som omtales som Laxaaemark, senere kjent som Skognes. Ved etableringen av Fauske kommune den 1. januar 1905 gis gården Lakså gårdsnummer 93, Nordal (Lakså nordre) nummer 94 og Skognes (Laksåmark) nummer 95.

Mons Petter (1807-1888) som var den fattige samen som fant kobbermalm i Sulitjelma kom fra Lakså.

I 1957 ble Sulitjelmabanen forlenget til Finneid, dermed ble det helt slutt på dampskipstrafikk på Øvervatnet som tidligere var kommunikasjonsmiddel for stedene langs innsjøen. Bygdene langs vannet ble isolert flere uker hver høst og vår når isen la seg på vannet eller den tinte opp og var usikker. Uten skipene ble det ikke mulig å ferdes med egen båt, fordi dampskipene laget farbar råk i isen. Ikke bare Lakså, men også de mindre bygdene Engan og Stifjell ble etterhvert fraflyttet.

I Lakså og Nordal brukes de gamle husene som fritidsboliger. I forbindelse med utbygging av Siso kraftverk i 1960-årene ble det bygget en anleggsvei oppover dalen.

Det var egen skole i bygda.