L (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sitat Her sitter jeg og er 29 år gammel. I Norge. Kjempers fødeland. Jeg er i min beste alder. Stor og sterk er jeg. I god form. Og jeg spør meg; hva har jeg bygd? Hva har jeg, Erlend, 29 år, i Norge, egentlig bygd? Sitat
– Åpningssetningen i boka

L er en roman av den norske forfatteren Erlend Loe, utgitt i 1999.

Forfatteren skriver fra en reise som han og 6 andre gjorde til ei øy i Polynesia. Det ytre begrunnelsen var å imitere en oppdagelsesreise, av samme type som store nordmenn som Thor Heyerdahl hadde begått tidligere. Et gjennomgående motiv var at «alt er allerede gjort, alt er oppdaget».

Den gjennomgående tonen er naivistisk, og romanen kan sees som en videreføring av det generasjonstolkende prosjektet Loe hadde påbegynt med Tatt av kvinnen og Naiv. Super: «Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger».[1]

Også kritikeren Tom Egil Hverven oppfatter L som en generasjonsroman: [2]: «den tar opp i seg så mye av denne følelsen, denne stemningen på 1990-tallet som virker så utbredt, ja, nærmest riktig: Vi befinner oss etter. Etter modernismen, etter industrialismen, etter alvoret, etter muren, etter at Norge er ferdig bygget, ja, til og med etter postmodernismen eller poststrukturalismen.»

Romanens prosjekt var godt markedsført, og Loe fikk god pressedekning både i forbindelse med reisen og bokutgivelsen.[3] Romanen fikk Bokhandlerprisen for 1999, og var en av årets bestselgere.


  1. ^ sitat fra romanen
  2. ^ i Dagbladet 9.12.99
  3. ^ Litteraturkritikeren Anne Schäffer skriver i BT 15.9.99: «Forfatteren har gjort alt han skriver om. Selve romanen er en del av det mediadekkede og sponsede prosjektet til Erlend Loe, og blir derfor en meta-roman. Ingenting er for lite eller for stort til å observeres, registreres, kommenteres: 'Folk har tenkt tankene før. Vår oppgave blir å raffinere dem'».