Lü Meng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lü Meng (forenklet kinesisk: 吕蒙, tradisjonell kinesisk: 呂蒙, pinyin: Lǚ Méng, Wade-Giles: Lu Meng; født 178; død 219) var en betydelig general fra Wu-dynastiet under De tre rikers tid i det gamle Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lü Meng kom fra krigerbakgrunn. Han var øverstkommanderende under flere feltslag, som for eksempel ved Hefei. Han ble oppfordret av Sun Quan til å ta skolastiske studier, og dermed ble han en enda dyktigere strateg. Han studerte under den berømte Lu Su, som ble svært imponert av Lü Mengs evner. Senere var Lü Meng læremester for Lu Xun og sa til ham at han en dag skulle bli hans etterfølger.

Lü Meng klarte med sin seier i slaget ved Fancheng å erobre tilbake provinsen Jing fra Shu Han-riket og seiret over Guan Yu ved krigslist, ved det at han la seg syk og satte inn den til da ukjente Lu Xun som kommandant. Guan Yu lot seg lure og slappet av på sine forsvarsforanstaltninger. Da angrep Lü Meng og erobret provinsen. Han behandlet befolkningen godt, og dermed gikk de over til hans side og vendte seg mot Guan Yu.

Død - tre versjoner[rediger | rediger kilde]

Etter å egenhendig å ha henrettet Guan Yu og hans sønn Guan Ping, syknet Lü Meng inn og døde.

I Historien om de tre riker blir Lü Meng besatt av Guan Yus rasende spøkelse og drept. Ifølge andre beretninger ble Lü Meng forgiftet av Guan Yus etterfølgere.