Løsningsrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Løsningsrett er et fellesbegrep på ulike rettigheter som gir rett til å overta et formuesgode. Uttrykket brukes særlig om rett til å overta fast eiendom, men er også praktisk for blant annet løsøre, sameieandeler og selskapsandeler (herunder aksjer). Løsningsrettigheter kan ha hjemmel i lov eller avtale, og det nærmere innholdet av retten vil komme an på hva som følger av rettsgrunnlaget.

Den mest kjente formen for løsningsrett er forkjøpsrett, som gir rett til å overta et formuesgode som har skiftet eier. En lignende form er tilbudsrett – forskjellen fra forkjøpsretten er at det i slike tilfeller enda ikke har skjedd noe eierskifte, kun et uttrykt ønske fra eieren om at han ønsker å avhende. Løsningsretter som gir en ubetinget rett for rettighetshaver til å overta gjenstanden uten noen forutgående hendelse kalles kjøperett eller opsjon. Andre praktiske løsningsretter er odelsrett og åsetesrett, som er særegne for Norge.

Ulike løsningsretter følger i norsk rett av en rekke lover, den mest generelle er løsningsrettloven fra 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]