Kvasiturbin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvasiturbin er et forholdsvis nytt motorkonsept. Kvasiturbiner kan brukes som forbrenningsmotorer eller som pumper. Den har ingen ting med turbiner å gjøre.[1][2] I likhet med Wankelmotoren, består den av en rotor som roterer i et forbrenningskammer, men på kvasiturbinen er kammeret ovalt, og rotoren er alltid i balanse med seg selv.[3]

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Rotoren er delt i fire ledd som er hengslet fast i en aksling i midten. Hvert ledd isolerer et volum av forbrenningskammeret. Dette volumet varierer i størrelse når motoren roterer, fordi ytterveggen av forbrenningskammeret er oval. I likhet med wankelmotorer, trenger ikke kvasiturbiner ventiler til å styre innsug og eksos; det vil alltid være et volum som gjennomgår en gitt fase av forbrenningen, og de forskjellige fasene, taktene, foregår hele tiden på samme sted uavbrutt.

Potensial[rediger | rediger kilde]

Kvasiturbiner kan tilpasses på mange måter, til og med på måter som ikke er mulig med stempelmotorer eller wankelmotorer, noe som gjør dem aktuelle for mange bruksområder.

Kontinuerlig forbrenning[rediger | rediger kilde]

Hvis man lager en kanal mellom det stedet der forbrenningsfasen starter og der den slutter, vil eksosvarmen antenne neste beholdning av komprimert luft og drivstoff hver gang. Dermed trengs tennpluggen bare ved start.

Fototenning[rediger | rediger kilde]

Detonasjon (forbrenning) og hybrid er to forskjellige virkemidler for å skaffe lav yteevne av redusert stempelmotor, og begge er kompatible med virkningsfulle elektriske drivlinje. Forbrenningsmotorer er imidlertid en mer direkte og effektiv måte, og ettersom « brensel ombord » allerede er en form for energilagring, unngår forbrenningsmotorer å gjenlagre denne energien elektrisk til batterier. Den kjemiske energien som er lagret i brenselet er nedbrutt når det blir kjemisk gjenlagret i batteriene.

De ulike tenningsmekanismene i forbrenningsmotorer bygger på forskjellige prinsipper. Fototenning er den best tenkelige av dem, men krever høyere trykk enn den sinusformede kompresjonsbevegelsen i wankel- og stempelmotorer tåler. Dieselmotorer bruker termisk antenning, bensinmotorer bruker en termisk antenningsbølge som starter med en elektrisk gnist, banketenning bruker en sjokkbølge. Fototenning oppnås med intens stråling, noe som krever ultrarask og høy kompresjon. Ved å lage avvik i den ovale formen på forbrenningskammeret, kan man oppnå svært kortvarige faser med høy kompresjon, 15 til 30 ganger så kort som ved sinusformet kompresjonsbevegelse, slik som ved perfekt ovalt forbrenningskammer eller en annen forbrenningsmotor.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ US Patent Quasiturbine AC (With Carriages) Dec. 1996 Arkivert 22. juni 2015 hos Wayback Machine.
  2. ^ US Patent Quasiturbine SC (Without Carriage) Feb. 2003 Arkivert 22. juni 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ Quasiturbine Low RPM High Torque Pressure Driven Turbine for Top Efficiency Power Modulation. Peers reviewed paper - Published in The Proceeding of Turbo Expo 2007 of the IGTI (International Gas Turbine Institute) and ASME (American Society of Mechanical Engineers). Abstract Arkivert 13. november 2006 hos Wayback Machine. and info[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]