Kryss på linjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kryss på linjen
orig. Pillow Talk
Generell informasjon
SjangerRomantisk komedie
Utgivelsesår
  • 6. oktober 1959 (1959-10-06) (USA)
Prod.landUSA
Lengde102 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMichael Gordon
Produsent
Manusforfatter
Basert påEn historie 
av Russell Rouse
Clarence Greene
MusikkFrank De Vol
SjeffotografArthur E. Arling
KlippMilton Carruth
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapUniversal Pictures
Eksterne lenker

Kryss på linjen (originaltittel: Pillow Talk) er en amerikansk romantisk komedie fra 1959, regissert av Michael Gordon og produsert av Arwin Productions og Universal Pictures. I hovedrollene spiller Rock Hudson, Doris Day, Tony Randall og Thelma Ritter. Filmen handler om en enslig, kvinnelig interiørarkitekt som er svært irritert over å måtte dele telefonlinje med en mannlig komponist og kvinnebedårer. Manus er skrevet av Stanley Shapiro og Maurice Richlin, basert på en historie av Russell Rouse og Clarence Greene.

Filmen ble en stor suksess og ble blant annet nominert til fem Oscar, hvorav den vant prisen for beste originalmanus. Hudson, Day og Randall spilte i ytterligere to filmer sammen, Pyjamas for to (1961) og Ingen blomster takk (1964). Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 99. beste kjærlighetsfilm fra USA.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Den suksessfulle interiørarkitekten Jan Morrow (Doris Day) irriterer seg over å måtte dele telefonlinje med kvinnebedåreren Brad Allen (Rock Hudson). Han er en Broadway-komponist og sjarmerer gjerne sine mange kvinnelige bekjentskaper ved å synge en sang «skrevet spesielt til dem» over telefonen. I virkeligheten er det bare én sang, men han bytter ut navnet på kvinnen etter hvem han fremfører den til. Jan er på sin side enslig, og er kun opptatt av jobb. Hun har imidlertid en beiler i en av sine klienter, den velstående Jonathan Forbes (Tony Randall), men avviser de mange fremstøtene hans. Jonathan klager seg til sin gamle studiekamerat og gode venn Brad, uten å være klar over hans forbindelse til Jan. Brad på sin side innser imidlertid raskt hvem det er snakk om da Jonathan nevner telefonproblemene hennes, men holder tett.

Brad møter Jan for første gang ved en tilfeldighet på en nattklubb. Han blir tiltrukket av henne, men vet at hun ikke kommer til å være interessert dersom han sier hvem han er. Brad introduserer seg derfor som Rex Stetson, en velstående rancheier fra Texas med kjernesunne verdier. Jan blir øyeblikkelig sjarmert, og den neste tiden tilbringer de svært mye tid sammen. Da Jan avlyser en avtale med Jonathan for å være sammen med «Rex» i stedet, bestemmer Jonathan seg for å finne ut alt han kan om sin nye rival. Ved hjelp av en privatetterforsker finner han raskt ut hvem «Rex» egentlig er. Jonathan konfronterer Brad med det han vet og tvinger han til å tilbringe tid på Jonathans hytte i Connecticut for å jobbe med flere sanger. Brad inviterer imidlertid Jan med seg og reiser før Jonathan får snakket med henne.

Vel fremme på hytten tilbringer Brad og Jan en romantisk aften foran peisen. Da Brad går ut for å hente mer ved finner Jan notearket til en sang i jakkelommen hans. Hun setter seg foran pianoet for å spille den, og blir sjokkert da hun innser at det er kvinnesangen til Brad. Få minutter senere ankommer Jonathan og en rasende Jan forlater hytten sammen med ham. Vel hjemme i New York igjen innser Brad at han er forelsket i Jan, og legger en plan for å vinne henne tilbake. Han ansetter henne for å pusse opp ungkarsredet sitt, og ber henne innrede slik hun hadde ønsket å ha det. Jan ser sitt snitt til å ta hevn for å ha blitt ført bak lyset. Hun innreder leiligheten hans så smakløst som hun kan komme på. Da Brad får se resultatet blir han alt annet enn fornøyd. Han reiser hjem til Jan, plukker henne ut av sengen og bærer henne med hjem til seg. I den påfølgende krangelen kommer det frem at Brad ønsker å gifte seg med Jan, og hun smelter. Noen måneder senere er de gift og venter sitt første barn sammen.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Russell Rouse og Clarence Greene skrev den opprinnelige historien som filmen er basert på, men det gikk mange år før den til slutt ble filmatisert. I 1942 solgte de historien til RKO Pictures, men da filmselskapet ikke produserte noen film kjøpte de den tilbake tre år senere. I 1947 solgte Rouse og Greene historien som et teaterstykke, men kjøpte den tilbake fire år senere. Til slutt solgte de historien til Arwin Productions, produksjonsselskapet til Doris Days ektemann Martin Melcher, i 1958. Arwin produserte filmen i samarbeid med Universal Pictures.[3]

Kryss på linjen var regissør Michael Gordons første i Hollywood siden 1951, da han ble svartelistet grunnet sin angivelige tilknytning til kommunismen.[4] Filmen var Rock Hudsons første komedie. Gordon rådet ham til å «spille likefram og la publikum finne humoren».[5] Universal lånte kostymedesigneren Jean Louis fra Columbia Pictures. Han designet 24 kostymer til Day. Laykin et Cie lånte også bort smykker til en verdi av en halv million dollar til filminnspillingen.[3] Kryss på linjen bidro til å skape en ny filmidentitet for Day, som karrierekvinnen som holder seg unna menn, helt til hun møter den rette.[6]

Kryss på linjen var den første av totalt tre som Melcher, Day, Hudson og Tony Randall laget for Universal. De to neste var Pyjamas for to (1961) og Ingen blomster takk (1964).

Musikk[rediger | rediger kilde]

  • «Pillow Talk» fremført av Doris Day
  • «Inspiration» fremført av Rock Hudson
  • «I Need No Atmosphere» fremført av Perry Blackwell
  • «Roly Poly» fremført av Perry Blackwell, Doris Day og Rock Hudson
  • «You Lied» fremført av Perry Blackwell
  • «Possess Me» fremført av Doris Day

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Kryss på linjen ble en stor suksess og banet vei for en ny type romantiske komedier, med seksuelle hentydninger, som ble populære det kommende tiåret. The New York Times inkluderte den på sin liste over de ti beste filmene fra 1959.[3] Variety beskrev filmen som «en elegant, sofistikert produksjon som hovedsakelig handler om s-e-x».[7] Bosley Crowther i The New York Times var også positiv og beskrev den som «en av årets livligste og mest moderne romantiske komedier».[8]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat Ref.
1960 Oscar Beste originalmanus Stanley Shapiro, Maurice Richlin, Russell Rouse og Clarence Greene Vant [9]
Beste kvinnelige hovedrolle Doris Day Nominert
Beste kvinnelige birolle Thelma Ritter Nominert
Beste scenografi – Farger Richard H. Riedel, Russell A. Gausman og Ruby R. Levitt Nominert
Beste originalmusikk Frank De Vol Nominert
Golden Globe Beste film – Komedie Ross Hunter Nominert [10]
Beste kvinnelige skuespiller – Musikal eller komedie Doris Day Nominert
Beste mannlige birolle Tony Randall Nominert
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie Stanley Shapiro og Maurice Richlin Nominert [11]
Golden Laurel Beste komedie Vant
Beste kvinnelige komedieskuespiller Doris Day Vant
Beste mannlige komedieskuespiller Rock Hudson 3.-plass
Beste kvinnelige birolle Thelma Ritter 2.-plass
Bambi Beste utenlandske mannlige skuespiller Rock Hudson Vant
Beste utenlandske kvinnelige skuespiller Doris Day 3.-plass

Senere anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Kryss på linjen ble utvalgt til bevaring i National Film Registry i 2009.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «PILLOW TALK (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 30. oktober 1959. Arkivert fra originalen 6. april 2016. 
  2. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 PASSIONS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 23. september 2017. 
  3. ^ a b c «Notes for Pillow Talk (1959)» (engelsk). Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen 13. juli 2014. 
  4. ^ Turner, Adrian (5. mai 1993). «Obituary: Michael Gordon». The Independent (engelsk). Arkivert fra originalen 6. april 2016. Besøkt 6. april 2016. 
  5. ^ Eagan, Daniel (2011). America's Film Legacy, 2009-2010: A Viewer's Guide to the 50 Landmark Movies Added To The National Film Registry in 2009-10 (engelsk). Bloomsbury Publishing USA. s. 100. ISBN 978-1441193285. 
  6. ^ Eagan, Daniel (2011). America's Film Legacy, 2009-2010: A Viewer's Guide to the 50 Landmark Movies Added To The National Film Registry in 2009-10 (engelsk). Bloomsbury Publishing USA. s. 99. ISBN 978-1441193285. 
  7. ^ «Review: ‘Pillow Talk’». Variety (engelsk). 31. desember 1958. Arkivert fra originalen 6. april 2016. 
  8. ^ Crowther, Bosley (7. oktober 1959). «The Screen: 'Pillow Talk'». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 1. november 2015. 
  9. ^ «The 32nd Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  10. ^ «Winners & Nominees 1960» (engelsk). Hollywood Foreign Press Association. Arkivert fra originalen 30. april 2016. Besøkt 6. april 2016. 
  11. ^ «Pillow Talk - Awards» (engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 23. juli 2015. 
  12. ^ «Complete National Film Registry Listing» (engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: