Kromsyrecelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bichromate celler. Venstre - enkelt væske, høyre - to væske

Kromsyrecellen var en type primærcelle som brukte kromsyre som depolarisator. Kromsyren ble vanligvis laget ved forsuring (med svovelsyre) av en løsning av kaliumdikromat. Det gamle navnet på kaliumdikromat var kaliumbikromat, og cellen ble ofte kalt en Bichromate-celle.[1] Denne typen celler er nå bare av historisk interesse.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Hovedelementene i cellen var:

Cellen ble laget i to former - typen single-fluid, tilskrevet Poggendorff og den to-væske-typen, tilskrevet Fuller. I begge tilfeller var cellespenningen omtrent 2 volt.

Poggendorff cellen[rediger | rediger kilde]

Cellen ble satt opp i en langhalset glassflaske med en sinkplate plassert mellom to karbonplater. Elektrolytten og avpolarisatoren ble blandet. Blandingen ville oppløse sinkplaten selv når cellen ikke var i bruk, så det var en mekanisme for å løfte sinkplaten ut av væsken og lagre den i flaskehalsen.

Fuller cellen[rediger | rediger kilde]

Cellen ble satt opp i et glass eller glassert kjeramikk. Denne inneholdt kromsyreoppløsningen, karbonplaten og en porøs substans. Inne i den porøse substansen var fortynnet svovelsyre, sinkstang og en liten mengde kvikksølv. Kvikksølv dannet et amalgam med sink og dette reduserte "lokal handling", dvs. uønsket oppløsning av sink når cellen ikke var i bruk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ayrton, W.E. og Mather, T. (1911). Practical Electricity. London: Cassell and Company. s. 185–187.