Krestomati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En krestomati eller chrestomati (fra gresk χρηστος -chrestos, «nyttig», og μανθανω -manthano, aor. inf.: μαθειν mathein, «lære») er en sammenstilling av tekster eller tekstutdrag fra litterære verker.

Til forskjell fra antologien er en krestomati en tekstsamling der det for det meste ikke er noe tematisk aspekt men heller et didaktisk som står i forgrunnen. Begrepet stammer fra den klassiske antikken. Tekster ble av læreren markert med bokstaven χ (chi) for «chrestos» dersom de ble ansett som nyttige for elevene.

Hele begrepet dukker opp på 400-tallet r.Kr. i to dokumenter man har fragmenter fra, begge av den greske filosofen Proclus: Chrestomathia grammatica og chrestomathia poetica.

Ofte tjener tekstsamlingene i en krestomati til innlære et språk, ved at vanskelighetsgraden er tiltagende. Det finnes også krestomatier innenfor fagområdene økonomi, pedagogikk og filosofi.

Eksempler på enkelte viktige krestomatier[rediger | rediger kilde]

  • Silvestre de Sacy, Chrestomathie Arabe, 3 bind, Paris: 1806
  • Bernhard Dorn, A Chrestomathy of the Pushtu or Afghan language, St. Petersburg: 1847
  • Alexandre Vinet, Chrestomathie française ou choix de morceaux tirés des meilleurs écrivains français, Lausanne: 1829
  • Henri Sensine, Chrestomathie Française du XIXème Siècle, Lausanne, 1901