Kredittvurdering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En kredittvurdering tar for seg kredittverdigheten til en person, et selskap eller til og med et land (makro-rating). Kredittvurderinger tar utgangspunkt i finansiell historikk og nåværende aktiva og passiva. Som regel gjør en slik vurdering det mulig for en långiver eller investor å anslå sannsynligheten for at låntakeren klarer å betale tilbake lånet. De siste årene, derimot, har kredittvurderinger også blitt brukt til å justere forsikringspremier, fastslå om ansatte er jobbverdige, og lignende.

Et dårlig resultat på kredittvurderingen indikerer høy risiko for at låntaker er betalingsudyktig på lånet, og fører dermed til høyere rentesats, eller til at kreditor nekter å låne ut penger.

Det er en klar distinksjon mellom ratingbyråer som Moody's og kredittvurderingsbyråer som originalen Dun & Bradstreet eller Experian. Utstedere av verdipapirer vil typisk kjøpe en rating av selskaper som Moody's, Fitch Ratings eller Standard & Poor's, for å kunne verdisette verdipapirene riktig. Men eksempelvis vil en bank kjøpe kredittvurderingløsninger av Dun & Bradstreet eller Experian, for å kunne ta en beslutning om en person/foretak får innvilget lån (og på hvilke premisser), basert på ønsket risiko.

De mest kjente ratingselskapene er Moody's, Standard & Poor's og Fitch Ratings. I USA snakker man om «de tre store» kredittvurderingsbyråene, som er Dun & Bradstreet, Equifax og TransUnion.

Kredittvurderingen ble oppfunnet av Dun & Bradstreets grunder Louis Tappan i 1841. Andre viktige kreditteksperter fra kredittvurderingens barndom er Abraham Lincoln og Ulyssis Grant. De jobbet begge med Dun & Bradstreets første kredittmodeller.

Det mest kjente kredittvurderingsbyrået i Norge er trolig Dun & Bradstreet. Av andre kan nevnes Lindorff og Creditinform.

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.