Bruksanvisning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En bruksanvisning er, som ordet sier, en innføring i bruk – ofte også montering og/eller kopling av noe som er produsert og anskaffet. I noen bransjer heter den manual – og andre: brukerhåndbok. Den er produsentens middel til å overdra nødvendig og tilstrekkelig informasjon om produktet og om riktig og sikker bruk. Et generelt uttrykk som også ofte benyttes er teknisk dokumentasjon.

Forskjellige typer bruksanvisninger[rediger | rediger kilde]

Bruksanvisninger har i prinsippet tre formål. De skal forklare:

  • Hvordan produktet skal brukes ("bruksanvisning")
  • Hvordan produktet skal installeres ("installasjonsmanual")
  • Hvordan produktet skal vedlikeholdes ("vedlikeholdsmanual")

I tillegg til disse hovedtypene finnes en rekke andre variasjoner. Spesielt for tekniske produkter er det også andre emner som må belyses.

Mange leverandører deler bruksanvisningen i to. En liten bok beskriver da hvordan brukeren skal komme i gang med produktet. Boken inneholder kun grunnleggende forklaringer og basisprosedyrer for bruk. En langt tykkere bok – ofte kalt referansemanual – vil da følge med for å oppfylle alle krav til nøyaktig og detaljert beskrivelse.

Enkelte hevder at bruksanvisninger og manualer ikke blir lest. Dette er delvis riktig. Mange vegrer seg for å åpne tykke bruksanvisninger, og velger å stole på at bruken av produktet er intuitiv og selvforklarende. De fleste tyr til dokumentasjonen når noe ikke virker, eller når det er funksjonalitet de ikke mestrer.

Nye metoder og formater[rediger | rediger kilde]

Moderne produkter byr på omfattende funksjonalitet som krever mange forklaringer. Mobiltelefoner er her et typisk eksempel. For slike produkter er det lite hensiktsmessig å lage bruksanvisninger som forutsetter at brukeren starter å lese på side 1. Moderne bruksanvisninger lages derfor i større grad som oppslagsverk hvor brukeren ved hjelp av en omfattende innholdsfortegnelse, ryddig struktur og rikholdig indeks kan finne frem til ønsket tema. Når den samme bruksanvisningen leveres i elektronisk format – for eksempel på en CD som følger med produktet – vil leseren også kunne søke i friteks og navigere ved hjelp av interaktive linker i dokumentet. Slik funksjonalitet krever imidlertid at verktøyet som brukes for å utarbeide dokumentasjonen støtter parallellpublisering.

Slik intertekstualitet setter igjen krav til verktøyet som en teknisk forfatter benytter. Det er en akseptert oppfatning i denne yrkesgruppen at vanlig tekstbehandlingsverktøy for kontorbruk (for eksempel Microsoft Word) ikke er egnet for slike dokumenter. De fleste bruker spesialiserte verktøy, typisk Adobe FrameMaker og kraftige XML editorer.

Målgruppe[rediger | rediger kilde]

Der er forskjell på bruksanvisninger. Noen er beregnet på personer som allerede har en viss basiskunnskap, og bare trenger en sjekkliste. Andre prøver å møte kunden der han/hun er. Gode populariseringer er imidlertid vanskelige å få til, noe bl.a. IKEA har arbeidet mye med.

Generelt kan en kategorisere produkter i forhold til kompleksiteten ved produktet og brukerens rolle i forhold til disse, som:

  • Enkle produkter som kunden forventer skal fungere uten omfattende forberedelser eller studier
  • Produkter som krever presis angivelse av brukerens rolle i forhold til produktet og bruken av dette
  • Avanserte produkter som det krever egen kunnskap eller spesielle studier å gjøre bruk av

Standarder[rediger | rediger kilde]

Brukerhåndbøker for biler er standardiset i en grad som gjør at en bileier kan finne fram til samme sak ved å bruke samme stikkord (navn på del eller funksjon) i boken for sin nye bil som for den gamle. Viktige ting er illustrert med fotos eller tegninger. For nyere biler står der også hva som er gjenvinnbart ved kassasjon eller vraking.

For bruksanvisning for viktige produkter gjelder Euronorm EN 62079 som også gir bruker klagerett dersom bruksanvisningen er for dårlig eller ufullstendig og dermed fører til skade.

Bruksanvisning for elektriske apparater vil ofte ha som tillegg advarsler og forbehold. Disse er i en sum resultat av hva som har skjedd av uhell og ulykker med slike apparater, samt forbehold som gjør produsent og leverandør ansvarsfri ved feil bruk.(Det står for eksempel at kjæledyr ikke kan tørkes i mikrobølgeovn).

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

I de senere år er produsenter i utlandet begynt å bruke oversettere eller oversetterprogrammer. Dette har resultert i en strøm av morsomme formuleringer. Musikeren og moromannen Øystein Sunde har en stor samling som stadig vokser.

Se også[rediger | rediger kilde]