Koksidiose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koksidiose eller Coccidiosis er en parasittsykdom som angriper fordøyelsessystemet hos sau og andre dyr som høns, geit og storfe, og er den første parasittsykdommen lam blir utsatt for.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Helst hos få uker gamle lam. Dyr som blir friske fra sykdommen er oftest immune resten av levetiden, men voksne dyr kan spre smitten uten å vise tegn til sykdom.

Ved dårlig hygiene i sauefjøset kan lam smittes inne, men til vanlig får de i seg parasitten når de kommer ut om våren, med symptomer 12-16 dager etter beiteslipp. Lammene blir syke bare ved sterke angrep, men kan ellers være smittebærere.

Oftest friskner lammet til etter noen dager, men noen kan gå syke i lang tid og stryke med. En må regne med at alle lam i Norge møter denne parasitten.

Symptom[rediger | rediger kilde]

Diaré og mistrivsel hos lammene med påfølgende dårlig tilvekst. noen ganger med blod i avføringen. Dyr kan spre smitten uten å vise symptomer og avføringsprøver er nødvendig for å stille en sikker diagnose.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Forårsakes av koksidier, som er encellede parasitter i tynntarmslimhinnen. Utviklingen i tarmen tar ca. 3 uker. Parasitten er kulderesistent slik at steder der sauer går ute vinterstid, kan ha spesielt mye infeksjonsfarlige parasitter når mildværet kommer (til våren). Da er ofte bakken bløt og sølete og juret på søyen blir tilskitnet. Lammet blir infisert når det suger eller spiser jord og gress.

Koksidier forekommer hos både sau, geit, høns og storfe, men smitter ikke mellom artene. Et viktig unntak fra dette er koksidien Toxoplasma gondii som forårsaker Toksoplasmose hos sau. De mest alvorlige koksidiene hos sau regnes for å vere Eimeria crandallis og Eimeria ovinoidalis.[1]

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Tiltak inkluderer god hygiene i sauefjøset og at lammene kommer på rent beite de første 2-3 ukene om våren. Spesielt må lamsøyer holdes borte fra områder der det har gått sauer om vinteren. Vær ekstra oppmerksom på steder nær sauefjøset. I[2] nevnes forebyggende medisinering med 200 mg/kg sulfadimidin på dag 12, 14 og 16 etter beiteslipp, samt toltrazuril (Baycox) i 20 mg/kg på dag 7 etter beiteslipp. Etter dag 9 vil toltrazuril ha mindre effekt, da koksidiene vil ha mer tid på seg. Smitte kan unngås dersom lammene slippes ut på rent beite der det ikke har vært sauer på minst 2 år eller på beite som er nytilsådd etter pløying.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Toltrazuril etter utbrudd med 20 mg/kg en gang eller 10 mg/kg to dager på rad er en anbefaling.[3] Medisiner finnes både for injisering, oralt og iblanding i fôret. Det kan vere gunstig å medisinere hele flokken men samtidig vil flere doser med medisin stresse lammene og kunne gjøre de mer mottagelige for andre sykdommer.[1]Medisinering i fôret har også den effekten at dyrene med mest matlyst får i seg mest medisiner. En strategi bør derfor utarbeides i samråd med veterinær.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b C.A.H.L. - Coccidiosis in lambs, [1]
  2. ^ Saueboka, s239
  3. ^ Arne Maurtvedt, Saueboka.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]