Knekt (kortspill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sparknekt

Knekt, er en av de tretten valørene i en vanlig kortstokk. Den har som regel verdien 11, mellom 10-eren og damen (12). Det er det laveste av billedkortene. Det finnes fire knekter, en i hver farge spar, hjerter, ruter og kløver, i en kortstokk,

Historie[rediger | rediger kilde]

Arabiske kortstokker hadde vanligvis to mannlige honnørkort under kongen: «vesir» og «visevesir». I europeiske kortstokker ble disse vanligvis omdannet til «ridder» og «væpner» eventuelt «pasje» eller «kammertjener».

Da damene ble innført fikk kortstokken derfor fire billedkort: konge, dame, ridder og væpner. Og slik er det fortsatt i tarot-kortstokken.

Kortprodusentene i Frankrike, som begynte å masseprodusere kortstokker ved hjelp av tresnitt på slutten av 1400-tallet, syntes imidlertid det fikk holde med tre billedkort. Og siden de ønsket å beholde damen slo de sammen ridderen og væpneren til et nytt kort: knekten.

1700-tallet var det vanlig å gi knektene navn etter kjente historiske personer. Disse kunne variere fra land til land - men i Norge var disse navnene i bruk: sparknekt = Hozier, hjerterknekt = Valery, ruterknekt = Rolent, kløverknekt = Lancelot. Denne navngivningsskikken gikk ut av bruk omkring 1850.

Det opprinnelige ordet for knekt i engelsk var «knave», men dette ble senere erstattet av det godslige uttrykket «jack» (vanlig fyr, hvem som helst). En vesentlig grunn til at begrepet «jack» fullstendig utkonkurrerte «knave» var nok innføringen av hjørnemarkeringer på 1860-tallet: J, for «jack», skilte seg godt fra de øvrige billedkortmarkeringene – mens Kn, for «knave», lett kunne forveksles med K for «king».