Klubselskabet Harmonien
Klubselskabet Harmonien er en herreklubb i Trondheim. Klubbselskapet regner 1. februar 1813 som sin stiftelsesdato, men navnet Harmonien ble ikke vedtatt før 13. februar samme år.[1] Harmonien var et populært navn på selskapelige herreklubber på denne tiden. I Danmark ble det stiftet flere klubber med dette navnet på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.[2]
Hovedhensikten med klubben var at medlemmene skulle komme sammen der for å nyte «anstændig Fornøielse», og knytte «Enigheds og Venskabs Baand».[3] Per Christiansen, som skrev klubbens historie i 2013, beskriver herreklubbene som en, på mange måter, forlengelse av de private selskapenes samtaler og diskusjoner. Også i private selskaper blant de kondisjonerte, som byens grosserere, redere, kjøpmenn og proprietærer, var det vanlig at herrene forlot damene for en periode etter hovedmåltidet, og samlet seg i røkesalongene. Der hadde de skapt «sin egen fortrolighet». I klubbene hadde heller ikke kvinner adgang, annet enn når det ble arrangert spesielle selskaper og ball.[4] Medlemmene var gjester, og ble oppvartet av en betalt vert og hans tjenere.[5]
De første årene etter stiftelsen ble Harmonien ledet av et lederkollegium. Etter en lovrevisjon i 1822, ble det bestemt at det skulle velges en presiderende direktør, som skulle representere selskapet og lede dets virksomhet.[6] Fra 1873 ble lederens tittel endret til ordfører.
Forløper[rediger | rediger kilde]
1783 hadde rektor Laurids Smith tatt initiativet til en selskapelig klubb for herrer fra byens embetsstand og handelsborgerskap. Denne klubben, Trondhjems forenede borgerlige Klub, også kalt Den borgerlige Klub, eksisterte i rundt 30 år. Blant de første medlemmene var generalløytnant Georg Frederik von Krogh og hele byens magistrat og geistlighet.[5]
Bygninger og lokaler[rediger | rediger kilde]
Harmonien har hatt tilhold i både leide og egne lokaler i flere store og sentralt beliggende bygninger og paleer i Trondheim gjennom tidene.
Den første tiden, fra 1813, holdt klubben til i organist Tellefsens gård i Dronningens gate. I 1818 var medlemskapet nede i 53, inntektene var dermed sterkt reduserte, og direksjonen søkte huseier om å få nedsatt leien for lokalene. Dette gikk ikke eieren med på. I 1821 sa vertinnen opp kontrakten med Harmonien. Det var blitt for dyrt å holde lokalene i stand og oppfylle andre forpliktelser. Nytt vertskap og nye lokaler måtte skaffes.[7]
I juni 1821 fikk klubbselskapet tilbud om å leie deler av grev Schmettows store trepalé ved Torvet. Schmettow var svigersønn av Gudlov og Hans Ulrich Mølmann som hadde fått bygget trepaleet i 1760– ca.1773. Det var grev Schmettows arvinger, svigersønnene hoffråd Hans Collin og stiftamtmann grev Frederik Trampe som eide gården da klubbselskapet fikk tilbud om leie i 1821. Avtalen kom raskt i stand, og i 1825 kjøpte klubbselskapet hele eiendommen. Bygningen fikk ganske raskt tilnavnet «Harmonien» etter klubbselskapet. Klubbselskapet brukte også dette navnet på bygningen. Allerede i 1823 finnes brev fra klubbselskapets direksjon, der Harmonien er brukt som stedsangivelse.[7]
27. januar 1942 ble trepaleet totalskadet i brann, og klubben måtte igjen finne nye lokaler, før en eventuell gjenoppbygging ved Torvet. De fikk en tid tilhold i Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten. Våren 1945, etter frigjøringen i mai, fikk klubben bruke felles klubblokaler i Handelsstandens hus. Dette fungerte ikke tilfredsstillende for noen av foreningene, og i oktober 1943 ble avtalen sagt opp med tre måneders oppsigelse. Harmonien måtte på ny finne nye lokaler.[8] Etter en tid med leieforhold både i Hotel Phoenix og selskapslokalene i Frimurerlosjen, kunne de i november 1949 innvie sine nye selveide lokaler i Prinsens gate 49, i bygården som ble kalt «Lille Stiftsgården» på grunn av visse likheter med Stiftsgården i fasadeutforming og detaljering.[9] Bygården ble solgt til Harmonien av konsul Ivar Lykke, mangeårig medlem av klubbselskapet.[10]
I 1967 ble klubbselskapet på ny husløse, da Lille Stiftsgården ble sterkt skadet i brann. Harmonien fikk nok en gang leie lokaler i Handelsstandens hus. Lille Stiftsgården var fredet, så de antikvariske myndigheter ønsket å gjenreise den, men i 1968 bestemte kommunen at tomten skulle brukes til forretningsformål, så bygningen ble revet, til tross for fredningen.
En tid holdt klubben til i en leilighet i Hans Hagerups gate, før den i 1970 kjøpte en stor murvilla i Sverres gate, hvor den senere har hatt tilhold.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Schmidt (1928), s. 1
- ^ Schmidt (1962), s. 10
- ^ Fra Selskapets lover 1813. Utdraget er gjengitt i Christiansen (2013), s. 49
- ^ Christiansen (2013), s. 19
- ^ a b Christensen (2013), s. 17–19
- ^ Christensen (2013), s. 302
- ^ a b Christiansen (2013, s. 69–71)
- ^ Schmidt (1962), s. 107
- ^ Schmidt (1962), s. 144
- ^ Schmidt (1962), s. 110–111
- ^ Bratberg (1996), s. 232
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christiansen, Per R. (2013). Til anstændig Fornøielse : Klubselskabet Harmonien 200 år, 1813–2013. Trondheim: Klubselskabet Harmonien.
- Schmidt, Olaus (1928). Klubselskabet Harmonien, Trondhjem, 1813–1913.
- Schmidt, Olaus (1962). Klubselskabet Harmonien. [e-bok fra bokhylla.no]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Klubselskabet Harmoniens offisielle nettsted. Krever pålogging
- Klubselskabet Harmoniens Facebook-side
- Klubselskabet Harmoniens private arkiv Hoveddelen av arkivet finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket. Statsarkivet i Trondheims del av arkivet består bare av én boks.