Kirkevalget i Norge 2015

Kirkevalget i Norge 2015

13.–14. september 2015
‹ 2011 • 2019 ›

Kirkevalget i Norge 2015 ble avholdt 13. og 14. september 2015. Kirkevalget valgte representanter til bispedømmeråd og menighetsråd for de kommende fire år.

Nominasjonslista (NL) vant Kirkevalget i 2015 med 55% av stemmene, mens Åpen Folkekirke (ÅF) fikk 45% oppslutning. Det gav 42 representanter i Kirkemøtet for NL og 35 representanter til ÅF. Flertallet (ca. 70%) som sto oppført på NL hadde det samme synet om likekjønnet vigsel, som de som sto på ÅF sine lister. Nominasjonslistene inneholdt ca 30% med kandidater som sto for kirkas klassiske vigsel syn, om at ekteskapet er kun for mann og kvinne. Avstemningen om vigsel for likekjønnede fikk flertall i det påfølgende Kirkemøtet 2016. KIFO rapporten, en grundig analyse utført etter valget, skriver at 7 av 10 som stemte på NL, var imot likekjønnet vigsel.

Reglene for kirkevalg ble endret før valget i 2015. Menighetsrådsmedlemmer ble valgt på samme måte som tidligere gjennom listevalg, men ved valget i 2015 var det kun mulig å gi tilleggstemme til tre kandidater. Valget av bispedømmeråd skjedde i 2009 og 2011 ved single transferable vote, men var i 2015 listevalg.

Nominasjonsprosessen til valget åpnet opp for å stille med alternative lister. Ettersom det ikke finnes etablerte kirkepolitiske partier er det sittende menighetsråd eller bispedømmeråd som utnevner nominasjonskomité, og disse var tverrpolitisk sammensatt. Organisasjonen Åpen folkekirke stilte alternative lister ved valget. Nettverket Levende folkekirke anbefalte kandidater som burde få tilleggstemme på listene fra nominasjonskomiteene.

Utfordringer

Etter kirkevalget i 2011 kom Martin Kolberg og Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet, med kritikk av valgordningen. Valgordningen med STV førte til at uendrede stemmesedler var ugyldige. Med listevalg i valgkretser med bare én liste vil en uendret stemme være gyldig, men har ingen påvirkning og skiller seg ikke fra en blank stemme. Det knytter seg derfor spenning til hvordan «blanke» stemmer telles, og om det blir mulig å sammenligne de to valgordningene i ettertid.

Fra og med 2015 er det bare mulig å gi tre tilleggstemmer. I valgkretser der mer enn tre skal velges kan det være to lister, der én liste er et «balansert» forslag fra en nominasjonskomité, mens den andre er en «aktivistliste». Når man ikke kan stryke, og kun kan kumulere tre, men skal velge flere, så kan velgeren risikere å måtte gi stemmer til kandidater de ikke ønsker.

I juni 2015 valgte nominasjonskomitéens liste i Borg og Hamar å bytte navn til «Mangfoldig folkekirke». Kirkerådet frarådet dette fordi det .. gir inntrykk av at nominasjonskomiteens liste har en felles kirkepolitisk agenda

Et valg mellom én liste med felles program, og én tverrpolitisk liste der personvalg er avgjørende, kan oppleves som urettferdig for velgere med avvikende syn på enkeltsaker. Dersom kandidater på den tverrpolitiske listen har sammenfallende syn med den andre listen, har velgere ikke noe reelt valg, med mindre velgeren vet dette og bruker sine tre kumuleringer for via personvalg å endre rekkefølgen på listen.

Det at velgerene hadde 2 alternative lister å stemme på, kunne oppfattes som om dette var to motsetninger. Den totale oversikten over kandidater som mente hva om valgets fanesak så slik ut;

I Nord Hålogaland bispedømme var det 25 med liberalt syn mot 7 med tradisjonelt syn.

I Sør Hålogaland, 24 mot 5

I Nidaros, 25 mot 5

I Møre var det 26 mot 8

I Hamar var det 31 mot 4

I Oslo var det 26 mot 7

I Borg var det 23 mot 6

I Tunsberg var det 25 mot 5

I Agder og Telemark var det 18 mot 10

I Stavanger bispedømme var det 5 med liberalt syn og 7 med tradisjonelt syn. (Her stilte ikke ÅF)

I Bjørgvin var det 5 med liberalt syn og 8 med tradisjonelt syn. (Her stilte ikke ÅF)

(De kandidater som ikke var helt tydelige i sin svar gitt til nominasjonskomiteen er utelatt)

Eksterne lenker

• Kirkevalget 2015