Kaustangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kaustangen et gravfelt fra yngre jernalder som ligger på Skånes i Levanger. Det består av både både runde, skipsformede og stjerneformede hauger. Utenfor selve friluftslivsområdet på Skånes finnes flere gravrøyser. I nærområdet er også flere kulturminner fra nyere tid: skanser, vindmølle, kai og karakteristiske gårdstun.

Områdets historie og synlige spor i dag[rediger | rediger kilde]

Ingen sikker tolkning av førsteleddet i gårdsnavnet Skånes, kanskje av skáðr som betyr skrå, det vil si neset skrår ned fra foten av Borgsåsen mot nord sett fra fjorden i vest. En annen tolkning kan være: "Skadin"-  som er klippe/skjær (gammel germansk). "Skades" eller "Skadō" har en betydning som mannlig kultleder. I vår tid snakker vi om å "skåne", altså skjerme noe eller noen.

Kaustangen, førsteleddet kanskje av verbet kjosa som betyr kåre/velge ut, mulig tingplass/båtstø for Frol skipreide.

I yngre jernalder var det vanlig å begrave de døde i hauger, ofte samlet i nærheten av gården og gjerne på en høyt- og frittliggende plass i landskapet. Haugene kan ha ulik form: runde, avlange/skipsformet, trekant-/stjerneformet og flere typer. Rundhaugene er de mest vanlige. Størrelsen varierer fra små, nesten usynelige, forhøyninger til monumentale byggverk som preger landskapsbildet. Man antar at haugenes størrelse har sammenheng med den dødes posisjon i samfunnet. Haugene kan inneholde både brente og ubrente begravelser.

Andre typer gravminner fra jernalderen er røyser, steinsetninger, steinlegninger, flatmarksgraver med flere. Ofte finner man ulike gravtyper innen samme felt. Samme gravfelt har ofte ha vært i bruk over lang tid. I noen tilfeller kan de eldste gravene være anlagt allerede i bronsealderen.

Gravfeltet på Kaustangen består i dag av minst 16 hauger, hvorav to er stjerneformet og to lange/skipsformet. Resten er runde, av middels størrelse (D.: 5–16 m, h.: 0,5-1,5m) og de fleste har spor etter graving. Disse stammer trolig, dels fra en arkeologisk undersøkelse utført av Knut Rygh i 1876, dels fra skattegraving til ulik tider. Ifølge graverapporten fra 1876 ble det ikke funnet annet enn kull i haugene.

Lenger sørvest og høyre oppe på morenen, utenfor friludtslivsområdet, finnes to store og en mindre gravrøys i en bjørkelund. Enda lenger sørvest, i overgangen mellom åker og skog ble en stor røys (D.: 20 m, h.: 3 m) utgravd av Harald Egenæs Lund i 1937. Funnmaterialet var sparsomt og graven er under tvil datert til bronsealder.

Eldre opplysninger tyder på at det tidligere har eksistert et mer eller mindre sammenhengende gravfelt, fra de store røysene på moreneryggen i sørvest til haugene på Kaustangen i nordøst. Her skal ha vært både bautasteiner, hauger og røyser, flatmarksgraver og trolig en eller flere steinsetninger. Kan hende spenner disse gravminnene i tid fra bronsealder til yngre jernalder, som tilsvarer over et tidsrom på mer enn 2 500 år.

Under rydningsarbeid i nærheten av gravminnene på 1930-tallet fant daværende eier en helle med bergkunst. Denne er nå kommet bort. I ytterkant av den ene av røysene ble det omkring 1930 funnet en sømglatter av glass fra yngre jernalder

I nærområdet finnes flere kulturminner fra nyere tid. På vestre Skånes kan man se restene av en vindmølle og gårdsbebyggelsen er plassert på området til Skånes skanse (1643/-45 – 1746/-47), i hagen sees fundament etter voller og bastioner.

Naturforhold og størrelse[rediger | rediger kilde]

Fra Borgsåsen strekker en mektig israndavsetning seg i nordøstlig retning og forsvinner i sjøen ved Kaustangen. Denne randmorenen tilhører trolig en sen fase av fenomenet som geologene kaller Hoklingentrinnet, en randmorene som ble avsatt foran brekanten for mer enn 10 000 år siden. Sporene etter dette breframstøtet kan fortsatt følges gjennom store deler av Innherred. Bakenfor (øst for) selve morenen, og dels over denne, finner vi fjord- og strandavsetninger bestående av grus, sand, silt og leire. Her er også spor etter strandvoller. Det var disse avsetnigene som dannet grunnlag for det første åkerbruket i området; kanskje så tidlig som ved overgangen mellom stein- og bronsealder, for nesten 4 000 år siden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rygh, O.: Norske gårdsnavn, søkbart via Dokumentasjonsprosjektet
  • Hallan, N.: Skogns historie IV, bind A og B
  • Schøning, Gerhard: Reise giennom en Deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens bekostning, Tapir, ISBN 9788251904131
  • Klüver, Lorentz Diderich: Norske mindesmærker sambok
  • NGU: Stiklestad Kvartærgeologisk kart 1722 IV – M 1:50 000