Karyatide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Karyatide-terrassen» eller «Jomfruenes terrasse» på Erekhtheion, et tempelAkropolis i Athen bygd 421407 f.Kr., der støttesøylene er formet som kvinneskikkelser.
Friseutsmykning på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg med karyatider av Wilhelm Rasmussen 1920-1922

Karyatide er en søyle eller pilaster som er skulptert som en kvinneskikkelse. Figuren stammer fra gresk og romersk byggekunst. En tilsvarende mannlig figur kalles atlant.[1]

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer av en gresk betegnelse på en kvinne fra byen Karyai/Karyæ i Lakonia, der kvinnene brukte en egenartet kurvformet hodepryd under ritualdanser til ære for Artemis.[1]

Kvinnene fra byen Karyæ (som betyr valnøttreet) gikk for å være særlig vakre, høye og sterke, og hadde ry for å kunne føde sterke barn. Flere mytiske personer sis å stamme fra denne by, blant annet Den skjønne Helene, som var årsak til den trojanske krig.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Karyatidene dukker opp i den greske kunstens kolonner, blant annet i Sifnienes skattehus i Delfi. Mest berømte er de seks karyatidene på Athens Akropolis. Her bærer karyatidene en slags kapitél, som bjelkelaget hviler på. Romerne tok upp karyatidemotivet. Renessansen og ikke minst barokken tok også opp karyatidemotivet, ofte imidlertid med øvre del av en kvinnelig kropp, nedentil avsluttet som en herma.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Karyatidenes opprinnelse er ukjent. Den første beskrivelse av dem stammer fra første århundre før Kristi fødsel, og stammer fra den romerske arkitekt Vitruvius. Han forteller at karyatidene ved tempelet Erekhtheion på Akropolis i Athen fikk som straff å se på Athenes tempel, fordi de forrådte Athen til perserne i den gresk-persiske krig som fant sted omkring 500- 448 f.Kr. Dette kunne understøttes av at alle de seks karyatider har ansiktet vendt mot Pallas Athenes tempel på Akropolis, till tross for at de to av søylene står litt tilbake i forhold til de fire fremste.

Men søyler formet som kvinner har vært kjent og brukt i arkitekturen før da. Karyatidene, søyler formet som kvinner, blev ansett som et slaveri og derved en straff, dette tema blir også brukt i senere arkitektur blant annet i renessansen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Karyatider – bilder, video eller lyd