Jupiter Hammon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hammons tale til de svarte i New York, 1806

Jupiter Hammon (17. oktober 1711 – en gang før 1806) var en afroamerikansk poet som ble den første afroamerikaner som ble utgitt i Nord-Amerika da et dikt av ham ble trykket i 1760. Han var en slave hele sitt liv, og datoen for hans død er ukjent. Hammon var fortsatt i live i 1790 da han var 79 år gammel, og han var død før 1806. Jupiter Hammon var en hengiven kristen, og sammen med Phillis Wheatley (17531784), som han priste i et dikt, betraktes han som grunnleggeren av afroamerikansk litteratur.

Hammon var født i slaveri og var eid i fire generasjoner av familien Lloyd av Queens på Long Island i New York. Hans foreldre var begge slaver. Hans far, som fikk navnet «Opium», kunne i motsetning til de fleste slaver både lese og skrive.

Den 24. september 1786 uttrykte han sitt syn på slaveriet da han avleverte sin «Tale til negrene i staten New York» («Address to the Negroes of the State of New York», utgitt i 1806), også kalt «Hammon-talen», for det afrikanske samfunnet. Hammon skrev talen da han var 76 år etter et langt liv i slaveri. Talen inneholder hans berømte ord: «Om vi noen gang kommer til Himmelen vil vi ikke finne noen som vil klandre oss for å være svarte eller for å være slaver.»[1]

Talen støttet seg tungt på kristne motiver og teologi. Eksempelvis sa Hammon at svarte mennesker burde opprettholde sin høye moralske standard ved å være slaver på jorden hadde de allerede sikret seg en plass i himmelen. Hammons tale fremmet også tanken om en gradvis frigjøring som en måte å få slutt på slaveriet.[2] Det er antatt at Hammon uttrykte denne planen ettersom han visste at slaveriet var så befestet i det amerikanske samfunnet at en øyeblikkelig frigjøring av alle slaver ville være vanskelig å gjennomføre. Hans tale ble opprinnelig utgitt av kvekere i New Orleans og ble senere trykket på nytt av flere grupper som var motstandere av slaveriet, inkludert «Samfunnet i Pennsylvania for fremme av abolisjon av slaveriet»,[3] kanskje særlig på grunn av de sterke kristne motivene og tankene om gradvis frigjøring var moderat nok til å bli tatt seriøst av det hvite.

Hammons berømte tale og hans poesi er ofte benyttet i antologier. Han var den første kjente afroamerikaner som hadde fått utgitt dikt i USA. Flere år senere i 1767 hadde Phillis Wheatley fått trykket sine dikt, men i England og ikke USA.

Hammon var en elsket tjener, medarbeider, bonde og håndverker i familien Lloyds forretning. Han fikk lov til å gå på skole og ble en hengiven kristen, det samme var familien Lloyd. Hans første dikt ble skrevet på juledagen 1760: «En kveldstanke. Kristi frelse med de angrendes skrik: Komponert av Jupiter Hammon, en neger som tilhører herr Lloyd av Queens Village på Long Island, 25. desember 1760». Det ble et utgitt på ett stort ark.[4]

Tre andre dikt og tre prekener fulgte senere. I 1778 skrev han en ode til Wheatley: «An Address to Miss Phillis Wheatly».[5] Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning.

I Hammons berømte tale, som også var hans siste kjente utgivelse, sa han videre at selv om ham personlig ikke hadde noen ønsker om å bli fri, ønsket han at andre, særlig «de unge negre, var frie».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sernett, Milton C. (1999): African American religious history: a documentary witness, Duke University Press., s.42. Sitat: «If we should ever get to Heaven, we shall find nobody to reproach us for being black, or for being slaves.»
  2. ^ History Month – Literature – «An Address to the Negroes», Gale Schools
  3. ^ Også kalt Pennsylvania Abolition Society, og Society for the Relief of Free Negroes Unlawfully Held in Bondage
  4. ^ «An Evening Thought. Salvation by Christ with Penitential Cries: Composed by Jupiter Hammon, a Negro belonging to Mr. Lloyd of Queen's Village, on Long Island, the 25th of December, 1760», University of Virginia Library". 1761.
  5. ^ «An Address to Miss Phillis Wheatly»
  6. ^ «An address to the negroes in the state of New-York», hos U.Va. Library

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]