Jone ovvero gli ultimi giorni di Pompei
| Jone ovvero gli ultimi giorni di Pompei | |||
|---|---|---|---|
| orig. Ultimi giorni di Pompei, Gli | |||
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Peplum, stumfilm | ||
| Utgivelsesår | 1913 | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Lengde | 98 min. | ||
| Språk | Ingen (dialog), italiensk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Ubaldo Maria Del Colle  | ||
| Produsent(er) | Ernesto Maria Pasquali | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 1,33:1 | ||
| Farve/s.hv | Sort/hvitt | ||
| Premiere(r) | 1913 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Jone ovvero gli ultimi giorni di Pompei er en italiensk stumfilm, fra 1913 regissert av Ubaldo Maria Del Colle og Giovanni Enrico Vidali.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
I Pompeii i år 79 etter Kristus er Glaucus og Jone forelsket i hverandre. Men Arbax, den egyptiske ypperstepresten, er fast bestemt på å få denne kvinnen helt for seg selv. Glaucus kjøper den blinde slaven Nydia, som blir mishandlet av eieren hennes. Nydia forelsker seg i ham, og ber Arbax om hjelp. Han gir henne en trylledrikk, som skal få Glaucus til å bli forelsket i henne.
Dessverre, til Nydias forferdelse, er trylledrikken egentlig en gift som kommer til å ødelegge sinnet hans. Arbax har en disippel Apoecides, som truer med å avsløre offentlig deres forseelser. Men Arbax dreper ham, og anklager Glaucus for denne forbrytelsen. Han låser deretter Nydia inne i en kjeller, for å hindre henne fra å snakke.
Glaucus blir dømt for dette, og kastet for løvene. Nydia klarer å stikke av, og forteller Glaucus sin venn Claudius hva som har skjedd. Claudius skynder seg for å anklage Arbax, og folkemengden bestemmer at Arbax - ikke Glaucus - skal kastes til løvene. Men samtidig begynner vulkanen Vesuv å bryte løs, og en utbredt panikk oppstår blant innbyggerne.
Skuespillere[rediger | rediger kilde]
- Suzanne De Labroy som Nydia
- Cristina Ruspoli som Jone
- Luigi Mele som Glaucus
- Giovanni Enrico Vidali som Arbaces
- Michele Cuisa som Caleno
- Ines Melidoni som Julia
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Maria Wyke. Projecting the Past: Ancient Rome, Cinema and History