Jokkmokks-Jokke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jokkmokks-Jokke, egentlig Bengt S. Djupbäck, opprinnelig Bengt Simon Johansson (født 25. mai 1915 i Djupbäck noen mil nord for Vuollerim i Jokkmokk kommune, død 15. juni 1998 i Nacka) var en svensk sanger, komponist og tekstforfatter. Han tok etternavnet Djupbäck i 1974.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Jokkmokks-Jokke var rallar og maler før han ble artist. Han kom til Stockholm i 1954, ble lansert av Topsy Lindblom og fikk opptre på konsertstedet Nalen.

Det store gjennombruddet kom i 1963 da han sang inn valsen Gulli-Gullan, som ble hans faste nummer og signaturmelodi. Han medvirket i flere filmer på 1960-tallet, blant annet Åsa-Nisse i rekordform. Han lå på Svensktoppen i 1971 med visa Tillbaka till min hembygd, fikk sin første gullplate i 1972 og gjorde en turné i USA året etter. Turen strakte seg fra de svenskamerikanske bygdene i nord til Tijuana og Enzenada et stykke inn i Mexico.

29. januar 1983 ble han «kidnappet» av Lasse Holmqvist til det populære TV-programmet Här är ditt liv (som i norsk versjon het Dette er ditt liv). Der møtte han blant annet (for første gang på over femti år) sin gamle lærerinne fra skolen i Porsi. Møtet fikk ham til å fortelle opprørt om sin tidlig avsluttede skolegang og de vanskelighetene det medførte for ham i arbeidslivet. Det framkom at han hele livet hadde vært opprørt over «paragraf 48», som fastsatte minstekravet til den daværende folkeskolen. Paragrafen innebar at enkelte elever kunne avslutte skolegangen tidlig, enten på grunn av fattigdom i hjemmet eller dårlige evner til å lære («evneveike»). Tilhengerne av denne paragrafen mente at lekser ødela fattige foreldre og barns muligheter til å tjene til livets opphold. Paragrafen ble avskaffet i 1955. Videre fortalte Jokkmokks-Jokke at han hadde fått karakteren C i sang (dog ikke av lærerinnen som medvirket i programmet).

Jokkmokks-Jokke gjorde mange opptredener på sykehus og aldershjem, og betalingen hans gikk mange ganger til veldedige formål. Han hadde også flere fadderbarn i U-land som han hjalp på forskjellige måter. Rundt om i Sverige ble det etablert flere foreninger med navnet «Jokkmokk-Jokkes Fan Club». Han gjorde sin siste TV-opptreden i programmet Café Norrköping den 22. oktober 1993. I mange år var Jokkmokks-Jokke en av Sveriges mest folkekjære og populære artister, og dro rekordpublikum ved sine opptredener, kanskje ikke mest på grunn av sin vakre sang, men på grunn av entusiasme, ekthet, naturlighet og evne til å spre glede. I mange folkeparker satte han publikumsrekorder – rekorder som fremdeles gjelder. Hans hilsningsfrase tjosan tjosan ble legendarisk. I mange år hadde Jokkmokks-Jokke også en fast kronikk i avisen Expressen, som på den tiden var Sveriges største aftenavis.

Han ble begravd i Vuollerim i samme grav som sin kone Hildur. På gravsteinen står det «Jokkmokks-Jokke» i stedet for hans egentlige navn, etter eget ønske.[1]

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1967 – Jokkmokks-Jokke
  • 1971 – Tillbaka till min hembygd
  • 1972 – Jag en vandringsman är
  • 1972 – Stränga din lyra
  • 1974 – Vildmarken sjunger
  • 1975 – Jerusalem
  • 1977 – Jokkmokks-Jokkes 16 bästa
  • 1978 – Delad glädje är dubbel glädje
  • 1984 – Vägen hem (med kona Hildur Djupbäck)
  • 1985 – Norrland du sköna (med kona Hildur Djupbäck)
  • 1986 – God Jul (med kona Hildur Djupbäck)
  • 1990 – Rallarsving
  • 1994 – Fåraherden
  • 2003 – Musik vi minns (samle-CD)

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Filmografi (roller)[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TT/Aftonbladet: Jokkmokks-Jokke förd till sista vilan (15. juli 1998)

Annen ekstern lenke[rediger | rediger kilde]