John Hastings, 2. jarl av Pembroke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Hastings, 2. jarl av Pembroke (født 29. august 1347, død 16. april 1375) var en engelsk adelsmann og soldat. Han var sønn av Lawrence Hastings, 1. jarl av Pembroke, som døde før John ble født, og Agnes Mortimer, datter av Roger Mortimer, 1. jarl av March.

Den 19. mai 1359 giftet han seg med Margaret Plantagenet, datter av Edvard III av England og Philippa av Hainault. De to hadde vokst opp sammen, og hadde gjennom hele barndommen vært svært nær hverandre. Margaret døde i 1361 bare femten år gammel, og paret fikk ingen barn.

I juli 1368 giftet han seg for annen gang, med Anne Manny, en datter av sir Walter Manny. Anne overlevde ham.

Pembroke deltok i felttoget i Castilla i 1367, som ble ledet av hans svoger Edward, den svarte prinsen. I 1369 ble han ridder av Hosebåndordenen. Han ble nesten tatt til fange under et raid i Poitou det året. Før raidet hadde han nektet å dele kommandoen med sir John Chandos, men da Chandos oppfattet den alvorlige situasjonen kom han til unnsetning. I 1370 utmerket Pembroke seg under plyndringen av Limoges.

Den 22. juni 1372 ble han overrasket av den kastiljansk flåten og led et kraftig nederlag i slaget ved La Rochelle. Skipene i Pembrokes flåte ble senket eller tatt. Han ble selv tatt til fange, og døde tre år senere i fangenskap i Picardie.

Sønnen John, som ble født noen få måneder etter at han ble tatt til fange, etterfulgte ham som jarl av Pembroke.


Forgjenger:
 Lawrence Hastings 
Jarl av Pembroke
Etterfølger:
 John Hastings