Johan Frederik Bartholin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Frederik Bartholin
Født1722[1]Rediger på Wikidata
Død26. sep. 1784[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Johan Frederik Bartholin (født 1722 i København, død 1784 i Christiania) var en norsk jurist. Han var sønn av auksjonsdirektør i Christiania og Bragernes, Rasmus Bartholin, som tilhørte den danske slekten av berømte vitenskapsmenn. Johan Frederik Bartholin ble dimittert fra katedralskolen i Christiania i 1744. Året etter ble han student ved Københavns Universitet der han fram til 1748 var alumnus ved Borchs Kollegium. Han utga i denne perioden noen studentdisputaser dels av juridisk og dels filosofisk innhold. I 1760 ble han assessor i Overhofretten, og i 1762 etterfulgte han faren i embetet som auksjonsdirektør i Christiania. Ved sin død skjenket han sin boksamling på 1300 bind til Deichmanske bibliotek.[2] Bartholin hadde sterke musikalske interesser og en periode ledet han det Musikalske Selskab i Christiania.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Dissertatio historico-critica de Saule per musicam curato (Dissertas, Københavns universitet, 1745)(Respondent: Nicolai Nannestad)
  • Dissertatio historico-critica de genio Socratis (Dissertas, Københavns universitet, 1746)(Respondent: Albert Peter Bartholin)
  • Dissertatio historico-juridica de crimine laesae majestatis et de ratione poenae huic crimini constitutae tam jur. Dan. quam jur. Rom. et German (Dissertas, Københavns universitet, 1747)(Respondent: Laurits Thura)
  • Dissertatio juridica de qvatuor delictis jur. Dan. VI publica et privata,rapina, latrocinio et furto ... (Dissertas, Københavns universitet, 1748)(Respondent: Johannes Thura)
  • Fire Breve fra Christiania skrevne af Joh. Fred. Bartholin i Aarene 1763-82 ; udgivne af C.F. Bricka. Brevmottaker: Bolle Willum Luxdorph (I: Danske Magazin, 5. Række III (1893))

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 126[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk bibliotekforening (1924). Håndbok over norske biblioteker. Kristiania: Steen. s. 34. 

Kilder[rediger | rediger kilde]