Jin Huidi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Keiser Huì av Jìn (tradisjonell kinesisk: 晉惠帝;forenklet kinesisk: 晋惠帝; pinyin: Jìn Huìdì; født 269, døde av forgiftning 8. januar 307), personlig navn Sīmǎ Zhōng (司馬衷; 司马衷), stilnavn Zhèngdù (正度) var den andre keiseren av det kinesiske Jin-dynastiet. Keiser Huì var en mentalt tilbakestående hersker, og i hans regjeringstid var det hele tiden maktkamp mellom ulike regenter, keiserlige prinser (hans onkler og fettere) og hans keiserinne Jia Nanfeng over retten til å kontrollere ham og gjennom ham den keiserlige administrasjonen, noe som førte til store lidelser blant folket og til at Jìn-regimet mistet sin stabilitet, noe som førte til wu hu-opprørene som til slutt førte til Jìn-dynastiets tap av det nordlige og sentrale Kina og til opprettelsen av de stridende Sekstenkongerikene. I en kort periode i 301 ble han avsatt av sin grandonkel Sima Lun, som da selv besteg tronen, men siden ble han gjeninnsatt og hersket fram til han i 307 ble forgiftet, sannsynligvis av regenten Sima Yue.


Forgjenger:
 Sima Yan
(Jìn Wǔdì) 
晋朝皇帝
Keiser av Jìn

(Regenter:
Yang Lun (290-1)
Sima Liang (291)
Wei Guan (291)
Keiserinne Jia Nanfeng (291-300)
Sima Lun (300-1; krevde tronen 3. februar-30. mai 301)
Sima Jiong (301-2)
Sima Ai (302-4)
Sima Ying (304)
Sima Yong (304-6)
Sima Yue (306-7))
(290
8. januar 307)
Etterfølger:
 Jin Huaidi