Jie (Xia-konge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jie (også stavet Chieh) var den siste av det kinesiske Xia-dynastiets konger og tilskrives ansvaret for dets sammenbrudd. Han skal ha behandlet sitt folk tyrannisk.

Ifølge kilder fra Qin-dynastiets dager skal Jies siste regjeringsår ha vært fylt av dårlige omen: Det iset til i sommernettene, det var frost i juli måned. Kraftig regnvær fikk bygninger til å bryte sammen, varmt og kaldt vær skiftet, avlingene slo feil. Noen forskere mener at disse mytene kan henge sammen med en vulkansk vinter som etterfulgte det store vulkanutbruddet på Thera i Egeerhavet ca. 1628 f.Kr.

Shangfolkets anfører Tang klarte derpå å nedkjempe Jie på slagmarken. Dette ble Xia-dynastiets endelikt, og Shang-dynastiets fødsel.