Jan-Lauritz Opstad
| Jan-Lauritz Opstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. nov. 1950 Sarpsborg | ||
| Død | 21. nov. 2018 (68 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Lauritz Opstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Trondheim kommunes kulturpris (1997) | ||
Jan-Lauritz Opstad har som museumsmann og kunsthistoriker vært sentral i arbeidet med å løfte frem det samtidige kunsthåndverket. Boken En ny bevissthet: norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989) og utstillingen Neo-Tradisjon i 1988 regnes som høydepunkter i norsk kunsthåndverkshistorie.NKIM 2018[1]
Jan-Lauritz Opstad (født 4. november 1950 i Sarpsborg, død 21. november 2018) var en norsk kunsthistoriker og tidligere direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.[2][3]
Han hadde en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo 1978 med en oppgave om Norsk emaljekunst 1880-1914. Han ble ansatt som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1978 og ble konstituert direktør året etter. I 1980 ble han ansatt som direktør.
Opstad var en av grunnleggerne av Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk.[1]
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Opstad forfattet en rekke bøker om kunsthistorie, med vekt på kunsthåndverk.
- en bok om gullsmedfirmaet David-Andersens historie (1976)
- Norsk art nouveau (1979)
- Ny norsk gullsmedkunst (1983)
- En ny bevissthet : norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989)
- Norsk emalje : kunsthåndverk i verdenstoppen (1994)
- Paa Trondhjemsk vis : selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900 (2003)
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum[rediger | rediger kilde]
Opstad var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1980 til 2013, da han gikk over i en stilling som seniorforsker ved museet.[4]
I mars 2009 rapporterte Adresseavisen at 9 av 16 ansatte ved Nordenfjeldske hadde signert mistillitserklæringer mot direktør Opstad og kontorsjefen.[5] Året etter rapporterte Arbeidstilsynet store Helse, miljø og sikkerhet-mangler på Nordenfjeldske.[6] Opstad hevdet at "Vi har allerede tatt tak i alle punkter og endret dette i tråd med Arbeidstilsynets ønsker", og at "dette er alvorlig personforfølgelse fra Adresseavisens side".[7]
Ved hans sekstiårsdag i 2010 viste museet utstillingen «Merkesteiner» med et utvalg av hans innkjøp av samtidig brukskunst, med vekt på smykkekunst.[8]
Verv og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Han satt flere år som medlem i World Crafts Council. I 1997 ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris,[9] og i 1999 mottok han Jennie Colletts minnepris.[4]
Familie[rediger | rediger kilde]
Opstad var gift med drakthistorikeren Karin Sinding, og han var sønn av kunsthistorikeren og museumsmannen Lauritz Opstad.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Jan-Lauritz Opstad - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no (norsk). Besøkt 11. desember 2018.
- ^ (no) «Jan-Lauritz Opstad» i Store norske leksikon
- ^ NTB 4.11.2000
- ^ a b «Den store og den lille kunsten - En samtale med Jan-Lauritz Opstad - Artscene Trondheim». Artscene Trondheim. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018.
- ^ HAGEN, AUDUN HOEM MUSINOI (19. mars 2009). «Jan-Lauritz Opstad blir sittende». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018.
- ^ Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Får refs for elendig arbeidsmiljø». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018.
- ^ Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Engasjerer advokat mot Adressa». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018.
- ^ Adresseavisen, 20.11.2010 «Innkjøpene som skapte kunsthistorie»
- ^ Beverfjord, Alexandra (12. januar 1998). «Marvin-hyllest». Adresseavisen. s. 41. «Trondheim kommunes kulturpris gikk dette året til Jan-Lauritz Opstad og Anne Marit Sæter. Opstad for sin innsats som museumsdirektør for Det Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. [...] Anne Marit Sæther fra Cirka Teater fikk prisen på grunn av friteatergruppens pedagogiske arbeid.»