James Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
James Island og tilknyttede steder
James Island og tilknyttede steder
Fort Gambia på James Island er et minne om kolonitid og slavehandel
Land Gambia Gambia
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 27. sesjon i 2003. Referansenr. 761.
Kriterium III, VI
Se også Verdensarvsteder i Afrika
Eksterne lenker

James Island er ei lita øy midt i Gambiaelva, 30 km fra elvemunningen, nær byen Jufureh i Gambia. På 1600- og 1700-tallet var øya og fortet som ble bygd der, et senter for europeisk okkupasjons- og handelsvirksomhet, særlig slavehandel. Som et symbol for denne virksomheten er øya i dag et verdensarvminne.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første europeerne som bosatte seg på øya kurlendere som kom dit i 1651. De hadde flere koloniinteresser i nærheten. De ga øya navn etter den hellige Andreas. Øya ble deretter erobret av britene i 1661, og navnet ble endret til James Island, etter den senere kong James.

Britane bygde Fort James. Med utgangspunkt på strategisk plasserte øya hadde de kontroll over det meste av handelen på Gambiaelva. James Island ble stasjon for handel med gull, elfenben, krydder, voks, tømmer og pels. Senere samlet de slaver på fortet før transport til Amerika. Rundt 600 slaver ble frakta herfra hvert år.

James Island and Fort Gambia.jpg

Fortet var en firkantet bygning med kanontårn i hvert hjørne. Det hadde lagerbygninger og boenheter for 60-70 soldater og fastboende slaver.

Øya og fortet opplevde stadig uro, og ble ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Flere slaveopprør fant sted her, og britene var stadig i konflikt med franskmennene, som hadde en tilsvarende kolonipost i Albreda, på nordbredden av Gambiaelva. Franske tropper tok kontroll over øya i 1695, ga den tilbake to år etter, og erobret den på ny i 1702. Under den amerikanske uavhengighetskrigen tok franske styrker øya og brente fortet ned til grunnen.

Da Storbritannia i 1807 vedtok å forby menneskehandel ble James Island på ny tatt i bruk, og fortet ble nå et senter for soldater som hadde i oppdrag å stoppa andre lands handel med slaver. Øya ble fraflyttet for siste gang i 1829, da vokterne ble flyttet til den mer strategiske St. Mary's Island, som er blitt til dagens Banjul.

I dag[rediger | rediger kilde]

I Alex Haleys roman Røtter blir forfatterens stamfar og romanens hovedperson, Kunta Kinte, sendt som slave til USA fra denne øya.

Over 15 000 turister besøker den vesle øya hvert år. De fleste er afroamerikanere og europeere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:World Heritage Sites in Gambia – bilder, video eller lyd