Jakob Lorentz Bar Tohrsen
| Jakob Lorentz Bar Tohrsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. februar 1814 Egersund | ||
| Død | 17. oktober 1899 (85 år) Kongsberg | ||
| Ordfører i Bodø | |||
| 1846–6. juni 1846 | |||
| Forgjenger | Mads Mortensen | ||
| Etterfølger | Joachim Andreas Koht | ||
| Ordfører i Bodø | |||
| 12. oktober 1847–14. februar 1850 | |||
| Forgjenger | Joachim Andreas Koht | ||
| Etterfølger | Severin Frederich Holmer | ||
Jakob Lorentz Bar Tohrsen (født 6. februar 1814 i Egersund, død 17. oktober 1899 i Kongsberg[1]) var en norsk prokurator, fogd og politiker. Han var ordfører i Bodø i 1846 og 1847-1850 og stortingssuppleant (3. vara) fra Nordlands amt for perioden 1857–1858.
Familieliv[rediger | rediger kilde]
Jakob Lorentz Bar Tohrsen ble født 6. februar 1814 i Egersund, som sønn av Børge Hveding Tohrsen og Ingeborg Kielland Bahr.[1] Han var gift med Ragnhilde Jacobine Hermana Christiansdatter Feye, 11. februar 1842 i Egersund, og sammen fikk de tre barn.[1][2]
Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]
Han tok antakelig preliminæreksamen i 1834 og 1. juli 1836 fikk han utdannelsen candidatus juris[1] Han ble ansatt som kontorist hos amtmannen i Stavanger amt i 1828.[1]. 12. august 1836 ble han ansatt hos Jæren og Dalene sorenskriveri. 20. juni 1839 ble han ansatt hos Søndre Jarlsberg sorenskriveri, før han 15. desember samme år flyttet til Christiania, for å starte hos byfogd Niels Andreas Thrap ved byfogden i Christiania[1]
25. august 1841 ble han utnevnt til underrettsprokurator i Nordland, et embede han tiltrådte 1. april 1842, og bodde på Offersøy i Salten.[1] På grunn av liten befolkning og store avstander tjente han svært dårlig på jobben. Han slet også med dårlig helse på grunn av alle de lange båtreisene i amtet.[3] og søkte seg raskt sørover. Han søkte seg derfor flere ganger sørover, og særlig til Stavanger amt.[1][3]
8. juni 1858 ble han utnevnt til fogd på Fosen.[1][2] Han ble ansatt som fogd i Hallingdal, 8. juni 1870, en stilling han hadde fram til han søkte om avskjed, 11. juni 1892. 31. juli gikk han av med pensjon og fikk utbetalt 2000 kroner i tjenestepensjon.[1]
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Tohrsen ble valgt til ordfører i Bodø i 1846, men gikk av da han reiste bort 6. juni 1846.[4]. Han ble igjen valgt til ordfører 12. oktober 1847, en stilling han hadde fram til 14. februar 1850.[4]
25. juli 1857 ble Tohrsen valgt til stortingssuppleant (3. vara) fra Nordlands amt for perioden 1857–1858. Han fikk 9 av 51 stemmer i 1. runde av valget. Under avstemningen om 2. vara fikk han 26. stemmer og kom likt med T. K. Koch, og tapte omvalget med 22 mot 29 stemmer.[5] 17. juli 1865 stilte han til valgt som stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt, men fikk bare tre av 59 stemmer. Under avstemningen om vararepresentanter, fikk han 16 av de 22 påkrevde stemmene for å valgt og ble dermed ikke valgt.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: biografiske oplysninger, s. 323
- ^ a b http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038313003100 Jakob Lorentz Bar Tohrsen hos Digitalarkivet
- ^ a b Bodø by 1816-1966, s. 157
- ^ a b Bodø by 1816-1966, s. 410
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914, s. 282
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914, s. 337
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri.
- S.H. Finne-Grønn (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: biografiske oplysninger. [Oslo]: Den norske sakførerforening.
- Axel Coldevin (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune.
- Axel Coldevin (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.]