Jahangir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jahangir

Jahangir eller Nur-ud-din Salim Jahangir (20. september 15698. november 1627) var indisk stormogul som hersket over Mogulriket fra 1605 og fram til sin død. Navnet Jahangir som han er mest kjent som er fra persisk, جہانگير, og betyr «Verdens erobrer». Nur-ud-din eller Nur al-Din er et arabisk navn som betyr «Troens lys».

Han ble født som prins Muhammad Salim, han var den tredje og eldste overlevende sønn av stormongul Akbar den store. Akbars tvillingsønner, Hasan og Hussain, døde som barn. Hans mor, Jodhabai, var en rajputerprinsesse fra Amber. Jahangir var gift med persiske Nur Djahan og ble etterfulgt av Djahan.

Mogulrikets ekspansjon fortsatte under Djahangir. Han førte flere felttog i sørlige India uten at han gjorde større erobringer. Rajputfyrstedømmet Udaipur ble tatt i 1614 og Ahmednagar i 1616, men den persiske herskeren Shah Abbas lyktes også ta tilbake Kandahar i 1622. Djahangir ga handelsrettigheter til Portugal og Storbritannia (gjennom Det britiske Ostindiske kompani).

Han hyllet i sin ungdom Akbars eklektiske nye statsreligion, men tok som keiser islams ytre sedvaner, dog var sterkt underlagt drukkenskap. Djahangir og hans hoff ble skildret av sir Thomas Roe, som i 1615 besøkte hans hovedstad Agra som engelsk ambassadør. Djahangir diktet selv en historie om sin 17. første regjeringsår, Tusuki djihanghiri, hvilket har fått stor verdi som historisk kilde, men mangler helt litterær verdi.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]