Jadeseglet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jadeseglet, eller Kinas keiserlige segl (kinesisk: 玉玺, pinyin: Yuxi, «jadeseglet», alternativt 传国玺, Chuanguoxi, «rikets arvesegl») var i det gamle Kina keiserens fremste symbol for sin makt, og et tegen på at han regjerte med Himmelens mandat. Seglet ble til i 221 f.Kr. for keiser Qin Shi Huangdi av den berømte og da allerede tre hundre år gamle Hes jadeskive, som fyrsten av Qin var kommet over da han beseiret staten Zhao noen år tidligere.

Seglet ble prydet med en inskripsjon av statsminister Li Si: 受命于天, 既寿永昌 (Shou ming yu Tian, ji shou yong chang., omtrent «[Den som] har mottatt Himmelens mandat får langt liv og evig blomstring»), innrisset av Sun Shou. Etter Qindynastiets fall gikk seglet i arv under flere dynastier før det en gang mellom 900-tallet og 1300-tallet gikk tapt, uklart når og hvordan.

Flere segl er senere blitt presentert som Jadeseglet, men ingen av dem er av ekspertisen blitt bedømt som det ekte.